Den 29. juli 1847 annonserte stolte utgivere at første nummer av avisa Nordlyset var i avisstativene. Utgivelsessted var Norway, Racine County, Wisconsin. Amerika hadde fått sin første norske avis, som lovte leserne en mulighet til å lære mer om det nye landet de lever i. De fleste kunne ikke nok engelsk til å få noe ut av de engelskspråklige avisene. Denne første norske avisa skulle snart få følge av mange flere.

Ikke tatt med

«Det er et paradoks at den norske pressehistorien ikke tidligere er skrevet,» sa Aftenpostens Harald Stanghelle da Universitetsforlagets firebindsverk «Norsk presses historie 1660-2010» ble lansert tidligere i år. Historiker Odd S. Lovoll mener det er et like stort paradoks at utgivelsen ikke inkluderer de norske avisene som ble gitt ut blant utvandrerne til Amerika. Lovoll er professor emeritus i historie ved St. Olaf College i Minnesota, og har nylig gitt ut boka «Norwegian Newspapers in America». Her byr han på en grundig gjennomgang av det som finnes og fantes av norske aviser i den nye verden, og gir dermed et nyansert bilde av hva utvandrerne var opptatt av - og hva de fikk av informasjon om gamlelandet.

Ble lest for

Lovoll selv møtte de norskspråklige avisene for første gang da han kom til USA fra Norge med familien som elleveåring, like etter andre verdenskrig. Morens eneste slektning i USA, Mrs. Monsen, leste høyt for dem fra Decorah-posten hver gang de kom på besøk. Avisene har siden utgjort kildegrunnlaget for en rekke bøker om det norske Amerika.

Og det er ikke noe lite materiale Lovoll nå presenterer. Fra 1847 og fram til i dag har rundt 280 ulike norske aviser blitt gitt ut i USA.

- Boka di byr på den første skikkelige oversikten over disse avisene?

- Ja, det er ikke gjort før. Jeg har ønsket å gjøre det siden jeg begynte å bli kjent med materialet på 1960-tallet, og jeg har brukt avisene som kilder i alle bøkene mine. Så jeg kjenner materialet godt, sier han.

Mange lesere

Som andre etniske avisutgivelser bidro avisene til å lette overgangen til livet i et nytt og annerledes land, forklarer Lovoll. Avisene spilte også en sentral rolle i å opprettholde et norsk miljø i USA, de forente norskamerikanerne og bidro til dannelsen av et norsk Amerika, selv om nordmennene etter hvert levde spredt over store områder. De brakte nyheter klippet fra norske aviser, og de større avisene hadde et nettverk av korrespondenter i Norge.

- Man vitset om at nordmenn måtte abonnere på de norskamerikanske avisene for å få vite hva som skjedde i utkantstrøkene, sier Lovoll.

Skandinaven, som ble utgitt i Chicago for første gang i 1866, var på et tidspunkt verdens største norskspråklige avis. Med sine 25.000 abonnenter var avisa i 1912 større enn Aftenposten, som da hadde 14.000 abonnenter. I tillegg hadde Skandinaven en utgivelse annenhver uke som kunne briske seg med et opplag på hele 53.000.

- Aviser spilte en helt annen rolle i Amerika enn i Norge, forklarer Lovoll.

For mens «vanlige folk» i Norge ofte syns aviser var for dyre og unødvendige i deres daglige liv, var avisene sentrale når utvandrerne fra de samme enkle kår skulle tilpasse seg det nye samfunnet.

Men det var ikke bare nordmenn i Amerika som leste disse avisene. Flere av dem hadde godt med abonnenter også i Norge, og Lovoll mener innflytelsen disse avisene hadde på nordmennene som ble igjen her er oversett og underkommunisert.

- Jeg har lett og lett i norske arkiver, men finner ingen som har tatt vare på disse publikasjonene. For meg tyder det på en manglende interesse fra det offisielle Norge, sier Lovoll.

Litterært bilag

Decorah-Posten, som ble utgitt første gang i 1874, hadde det litterære bilaget Ved Arnen som trykket noveller og fortellinger. Her fikk norskamerikanerne møte blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Avisa ble en av tre store norske utgivelser ved siden av Skandinaven og Minneapolis Tidende. For nordmennene som slo seg ned på østkysten, først og fremst i Brooklyn, var Nordisk Tidende den viktigste norskspråklige publikasjonen.

Radikale røster

Og mens Lovoll beskriver norskamerikanerne som sosialt konservative, var mange av dem politisk radikale.

- Fra 1890 utvandret mange unge menn som resultat av arbeidskonflikter i Norge. De bevarte sin politiske radikalitet i USA. De kom for å utnytte mulighetene de hadde hørt fantes, men ønsket også å forandre et system de ikke satte pris på, sier han.

Arbeiderrettigheter var kjernesaken for de radikale nordmennene.

Men språklig sett var avisene svært konservative. Nyheter de klippet fra norske aviser ble «oversatt» til den danske normen som gjaldt da utvandrerne forlot moderlandet. Det store flertallet var sterke nynorskmotstandere.

Da det republikanske partiet ble dannet i 1850 ble flertallet av avisene republikanske. Mange av de nordmennene som var bønder plasserte seg til venstre i det republikanske partiet. Som en kontrast ble Chicago midtpunktet for den skandinaviske sosialismen, med utgivelser som Socialdemokraten.

Men rollen avisene spilte for immigrantbefolkningen endret seg i takt med historiens gang.

- Avisene var svært politiske, særlig fram til første verdenskrig. Etter det begynte stadig flere av leserne å lese engelskspråklige aviser, og de norske besto mest som et supplement, sier han.