- Hvorfor har Hernes og andre utdanningsministre etter ham fucka up norsk yrkesutdanning, spør forfatter og sosiolog Lars Ove Seljestad.

Han mener vi har mistet respekten for yrkesutdannede, og at vi ikke kommer til å få den tilbake. Resultatet er en stadig voksende gruppe frustrerte ungdommer, de fleste av dem menn, som ikke har noen framtid i framtidas norske kunnskapssamfunn.

- Bortsett fra som trygdemottakere, brukere og helse- og velferdstjenester - som andre kan jobbe med - eller i verste fall, som vi kjenner det fra USA, som en omfattende fengselsbefolkning, som igjen andre kan få jobb med å passe på, sier Seljestad.

Det nedslående budskapet ble presentert under Velferdskonferansen på Litteraturhuset i Oslo. Temaet for konferansen var «Ungdom på randen - velferdsstatens nederlag?».

Tidligere i høst skrev Klassekampen om at stadig flere forskere er bekymret over utviklingen i den yrkesfaglige utdanningen. I dag faller omkring 45 prosent av i løpet av yrkesutdanningen. For den videregående skolen som helhet ligger tallet omkring 30 prosent.

Seljestads foredrag hadde tittelen «Skiftande regjeringar har utsett dei arbdeidsorienterte ungdommane for ein systematisk urett». Han mener problemet kan spores tilbake til Gudmund Hernes’ Reform ‘94, som skulle forene den teoribaserte utdanningen med den praktiske, arbeidsrettede opplæringen.

- I stedet ble yrkesfagene og yrkesutdanningen kolonialisert av allmennfagenes læringstradisjoner. Det er ikke lenger noen plass til arbeidsorientert ungdom i dette allmennfagiserte læringsmiljøet, sier Seljestad.

Trenger forskjellige skoler

- Etter en teoribasert grunnskole, skal alle sluses gjennom en videregående opplæring som er like teoribasert. De som vil jobbe, bør få lov til å gjøre det. Gjennom å jobbe ser man at teorien er viktig og skjønner at man bør fullføre skolen, sier han.

Seljestad mener vi trenger flere forskjellige skoler enn vi har i dag. Han er ikke bekymret over at en mer differensiert skolestruktur kan føre til større klasseforskjeller

- Men det er fordi du ganske enkelt ikke kan bruke skolen for å utjevne klasseforskjeller. De siste 70 årene har vi prøvd å få slutt på at skolen reproduserer klasseforskjellene. Men uansett hvilke reformer vi har gjennomført, har vi vært like langt fra målet. Poenget er at de som vil jobbe med manuelt arbeid, bør få lov til å drive med det. Så må vi i stedet utjevne lønninger, sosial status og mulighetene for samfunnsdeltakelse, sier han.

Egentlig var yrkesutdanningen dømt til å tape kampen mot allmennfagene, sier Seljestad:

- Det grunnleggende problemet er at det i vår europeiske kultur ligger innebygget en forakt for manuelt arbeid. Grekerne plasserte episteme, det å skue ideene, over det fysiske arbeidet. Derfor kan det som for norske utdanningsministre ser ut som gode forsetter på veien mot utdanningshimmelen, for mange av de utdanningsorienterte ungdommene være en vei brulagt til utdanningshelvete.

Et tilbakevendende tema i debatten om velferdsstatens framtid er at Norge skal leve av å være et kunnskapssamfunn.

Undervisningssjef Arne Klyve ved stiftelsen Bergensklinikkene tror mange unge menn kommer til å slite med å finne sin plass i et slikt samfunn. Han påpeker at den stadig voksende gruppen av arbeidsledige ungdommer kan være en like stor trussel mot velferdsstaten som eldrebølgen.

- I Spania og Litauen har du en ungdomsarbeidsledighet på rundt 40 prosent. Dette er ungdommer som føler at de er helt på utsiden, at kunnskapene deres ikke verdsettes, sier Klyve.

- Disse unge mennene havner ofte i alkoholismen, men det er òg en gruppe som fort kan bli en tikkende bombe i velferdsstaten. Poenget er at vi må lære oss å på nye måter om hvilke typer arbeid som gir verdighet.

Seljestad tror løsningen er at sentrale deler av de store skolereformene rulles tilbake. Viktigst er det at femtenåringene må få mulighet til å jobbe fra dag én når de begynner på yrkesfag. I dag er den yrkesfaglige opplæringen bygget opp slik at elevene tar teorien først, og så får prøve seg som lærlinger.

Resultatet av dagens politikk er ifølge Seljestad også et langt fattigere samfunn.

- Vi mister mangfoldet i samfunnet. Vi snakker om mangfold som om det bare handler om forskjellig etnisitet eller seksuell legning. Mangfoldet handler også om hva slags arbeid vi gjør. Hvis alle driver med åndsarbeid, klarer vi ikke å forstå verden, samfunnet og livet, sier Seljestad.