Nærmere fem år er gått siden Arbeiderpartiets landsmøte besluttet å legge ned den en gang så mektige Kvinnebevegelsen. Bevegelsen fungerte som et likestillingspolitisk kontrollorgan overfor Arbeiderpartiet, den bidro til å føre kvinner opp og fram i partiet, og det var er et organ som hadde frihet til å fremme radikale forslag, og sette dagsorden i likestillingsdebatten. Kvinnebevegelsen var «et parti i partiet», og i likhet med ungdomsbevegelsen med AUF, holdt Kvinnebevegelsen seg med egen ledelse, egne fylkeslag og landsmøter.

I dag uttaler de to tidligere Ap-toppene Ingunn Yssen og Karita Bekkemellem at nedleggelsen var en stor tabbe. De kritiserer Arbeiderpartiet for å ha gitt fra seg «likestillingskortet».

Yssen betegner nedleggelsen som «utrolig naiv.»

- Det var noe «Siv Jensensk» over det. Kompensasjonen var at kvinnekvoten i Ap skulle øke fra 40 til 50 prosent. Kvinnebevegelsen ble til et nettverk, og slik jeg ser det utenfra, blir det mindre og mindre, sier Yssen, som tidligere ledet det nå nedlagte Likestillingssenteret, og som er aktuell med feministboka «Bråk!», skrevet i samarbeid med Marie Simonsen.

På spørsmål om Yssen nå vil oppfordre kvinnene i Arbeiderpartiet til å gjenstarte Kvinnebevegelsen, svarer hun:

- Ja, jeg vil mene det er en god idé. Rett og slett.

Karita Bekkemellem er tidligere likestillingsminister, hun ledet Kvinnebevegelsen i åtte år, og var medansvarlig for nedleggelsen i 2005. Hun tror løpet er kjørt for Aps kvinnebevegelse, men angrer bittert på at hun bidro til å legge den ned. I boka «Mitt røde hjerte» som kom i høst, skriver hun at garantien for full likestilling «ikke (var) verdt papiret det var skrevet på.» Hun mener kvinnenes maktposisjon i Arbeiderpartiet er svekket.

Kritiserer Huitfeldt

- Det er åpenbart for alle med en viss interesse for politikk, sier hun til Klassekampen.

Som erstatning for Kvinnebevegelsen ble det såkalte Kvinnenettverket (i Yssen og Simonsen sin bok nedlatende omtalt som «en e-postliste») opprettet. Anniken Huitfeldt har ledet nettverket siden starten. I hele denne perioden har hun også sittet i Aps sentralstyre.

Bekkemellem er imidlertid ikke nådig i sin kritikk av dagens nettverk og Huitfeldts innsats. Hun mener nettverket er totalt fraværende.

- Vi har et nettverk og en leder, men de er jo ikke på banen. Likestilling i Arbeiderpartiet er fullstendig avpolitisert. Kvinnenettverket har avpolitisert seg selv. De kunne vært på banen i debattene om ny barnelov og barn med hijab, men hvor er de? De er ikke til stede i det hele tatt. Noe som betydde mye, er blitt borte.

Bekkemellem legger også et stort ansvar på partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

- Dette er en villet utvikling fra ledelsen. Men er det riktig? I Arbeiderpartiet finnes det et ektefølt engasjement for eksempel for likelønn. Men hvor er Kvinnenettverket?

Bekkemellem mener at likestillingsspørsmål ikke blir satt øverst på Ap-ledelsens prioriteringsliste, og at Stoltenberg er redd for at velgerne ikke skal like en radikal likestillingspolitikk.

Ubehagelig for ledelsen

Også Yssen og Simonsen gir i boka «Bråk!» Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet det glatte lag for ikke å tørre fronte en radikal likestillingspolitikk. Mens Kvinnebevegelsen tidlig foreslo kvotering til styrene, overlot Stoltenberg gjennomføringen til Bondevik II-regjeringen. Han har inntil videre vernet kontantstøtten. Han er motstander av å dele foreldrepermisjonen i tre, med en del til mor, en til far og en på deling. Han har brutt kvoteringsreglene i sitt eget parti ved å presse Jonas Gahr Støre inn på sikker stortingsplass fra Oslo.

Yssen kritiserer også Stoltenberg ikke har klart å hamle opp med høyresidas «valgfrihet»-retorikk, som har vært mye brukt i forbindelse med eksempelvis kontantstøtten.

- Ap har gitt fra seg noen av partiets viktigste saker, som ble introdusert av under Trygve Brattli og videreutviklet under Gro. Det mangler en sterk kvinnebevegelse, sier hun.

- Var bevegelsen ubehagelig for partiledelsen?

- Det er en kvinnebevegelses oppgave å være ubehagelig. Jeg skal ikke spekulere i grunnene til at den ble nedlagt, men det var naivt.

Yssen mener det å utvide fedrekvoten, slik de rødgrønne gjør er en langsom innføring av tredelt permisjon, men at det er en feig måte å gjøre det på.

- De rødgrønne må ta et standpunkt og stå for det. Vi må stå for og være stolte av reformer som fremmer likestilling. De rødgrønne må ta tilbake likestillingen, sier hun.

Frustrasjon i Ap

Klassekampen vet at Yssen og Bekkemellem langt fra er alene om å mene det de gjør. Tvert om råder det stor frustrasjon blant politikere som er opptatt av likestillingspolitikk. Med SV-er Audun Lysbakken som statsråd for likestillingssaker, et Kvinnenettverk nede for telling, og en statsminister uten interesse for likestillingspolitikk, bekymrer Ap-ere seg for at partiet fullstendig skal gå glipp av all ære for det som gjennomføres av likestillingspolitikk i regjeringen.

Ifølge kilder som er aktive i partiet i dag, er det ingen livlig likestillingsdebatt, verken i Kvinnenettverket eller i Arbeiderpartiet som sådan. Enkelte oppfatter Kvinnenettverket mer som et informasjonsorgan, som forsvarer ledelsens og regjeringens standpunkter, enn et forum for politikkutforming og press.

Likelønn en Ap-sak

Likestillingsspørsmål står stadig høyt på dagsorden under Arbeiderpartiets landsmøter. I fjor opplevde ledelsen blant annet å bli presset i spørsmålet om kontantstøtte. Vedtaket ble imidlertid et kompromiss som ledelsen, representert ved nestleder Helga Pedersen, talte varmt for, et standpunkt om at kontantstøtten skal avvikles når alle foreldre er sikret et alternativ.

Et annet spørsmål flere mener burde være «Arbeiderpartiets sak», er likelønn mellom menn og kvinner. En sak som den siste tida er blitt frontet av Lysbakken, som har nedsatt et eget likelønnspanel. Kvinnenettverket har ikke uttalt seg om saken.

Anniken Huitfeldt deltok i går på regjeringens budsjettkonferanse, og var ikke tilgjengelig for kommentar.