Håkon Høst er statsviter og arbeider som forsker ved det uavhengige forskingsinstituttet Nifu Step. Han er sterkt kritisk til prognosene om at bare 3,5 prosent av jobbene vil være for ufaglærte i 2025, slik blant annet Gudmund Hernes har argumentert for.

- Jeg tenker på en litt annen måte. Dersom en tredel ikke fullfører videregående vil det være langt flere ufaglærte jobber enn 3,5 prosent i 2025. Så framt man ikke regner med å ha en arbeidsledighet på flere hundre tusen - og alle prognoser peker i retning av underskudd på arbeidskraft - så vil disse menneskene fylle opp jobber i servicenæringene, i sykehjem og kanskje i noen grad også i enkelte industrivirksomheter.

Dommedagsprofetier

Han sier det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange jobber for ufaglærte som finnes i dag, men mener man trygt kan snakke om hundretusenvis.

- Folk kan jo se rundt seg. De fleste går og handler mat, har barn i barnehage, foreldre eller besteforeldre på sykehjem. Så kan de jo se hvilken viktig jobb mange ufaglærte gjør for å få samfunnet til å gå rundt. Det er selvfølgelig ønskelig at disse jobbene oppgraderes, men inntil det skjer kan man ikke late som de ikke finnes, eller si at de blir borte, sier han.

Forskeren mener befolkningens utdanning er med på å avgjøre hva slags utdanningskrav som stilles i arbeidslivet.

- Det finnes en form for teknologisk determinisme i denne debatten, der det snakkes om at framtidas jobber nærmest av seg selv vil kreve økt kompetanse og utdanning. Men det er ikke så enkelt. Mange andre faktorer spiller inn. Arbeidsstyrken vi har tilgjengelig vil også være med på å avgjøre hva slags utdanning vi kan kreve i arbeidslivet, sier Høst, og eksemplifiserer:

- I dag er en stor andel av dem som jobber i pleiesektoren ufaglærte fordi det ikke finnes nok faglærte pleiere. Hvis man fra i morgen hadde sagt at alle som jobber på pleiehjem må være sykepleiere med høyskoleutdanning eller helsefagarbeidere fra videregående, ville konsekvensen vært at man måtte stenge sykehjemmene. Dette er ikke praktisk politikk, påpeker han.

Slik han ser utviklingen i enkelte store næringer, tror ikke Høst de ufaglærte jobbene vil forsvinne med det første.

- Hvordan blir ufaglærte jobber borte i et land med nær full sysselsetting? De blir borte gjennom at folk får mer utdanning. Om de hundretusener av såkalt ufaglærte jobber i pleiesektoren, varehandelen, hotell og restaurant og annen service skal bli borte, må flere få yrkesopplæring på videregående eller høyere nivå slik at også jobbene kan oppgraderes, sier han.

- I motsatt fall, dersom mange ikke tar videregående, vil jobbene fortsatt være ufaglærte også om 20 år. Dommedagsprofetiene om at all ungdom som ikke fullfører videregående ikke får jobb lider således av en logisk brist. Noe annet er å si at de som tar utdanning som regel stiller sterkere enn de som ikke gjør det, men slik har det jo alltid vært, poengterer han.

Utviklingen snudd

Heller ikke ungdomsarbeidsmarkedet forsvinner. Tvert imot er andelen 17-19 åringer i full jobb nå stigende.

Kombinasjonen av strukturendringer i industrien og økonomisk lavkonjunktur førte til at ungdomsarbeidsmarkedet nesten forsvant på slutten av forrige århundre. Mens en tredel av norske ungdommer jobbet fulltid i 1975, var tallet fem prosent i 1994. Med innføringen av skolerett i Reform 94 forventet alle at andelen ungdommer i arbeid bare ville fortsette å synke.

Men utover på 90-tallet snur utviklingen. Fra bunnpunktet i 1994 stiger andelen 17-19 åringer med sysselsetting som hovedaktivitet til 19 prosent i 2008. I dag jobber 40.000 norske ungdommer fulltid, og tallet er økende.

- Dette dreier seg hovedsakelig om to grupper. I bransjer der lærlingordningen står sterkt, som industri, bygg og anlegg er det normalt å ansette ungdommer under 20 år som lærlinger, ikke ufaglærte. Antall lærlinger under 20 år har blitt femdoblet etter Reform 94. Dette er et viktig resultat av utdanningspolitikken. Lærlinger utgjør rundt halvparten av norske ungdommer med heltidsjobb, sier Høst.

- Den andre halvparten jobber i bransjer som ikke har en tilsvarende sterk lærlingordning, som for eksempel i servicesektoren eller næringsmiddelindustrien. Også her ansetter man ungdommer under 20 år, men da som ufaglærte, forteller han.

- Alle trodde ungdomsarbeidsmarkedet forsvant på 90-tallet, men de siste femten årene har antallet ungdommer i fulltidsjobb blitt firefemdoblet, sier Høst.

- I tillegg kommer 150.000 ungdommer i deltidsjobb ved siden av utdanning.

Hysteri

Høst vil også presisere at han er for et utdanningssystem som ser det som sin oppgave å få fram hele befolkningens talent: man må ikke avskrive de 16-åringene man vurderer til å ikke ha forutsetninger ut fra sin bakgrunn og lede disse inn på en utdanning på lavere nivå. En annen sak er at det finnes mange veier til en fagutdanning.

- Når det snakkes om at en tredel av elevene faller fra, er ikke det helt sant. Det er riktig at en tredel ikke fullfører på fem år. Men veldig mange av disse fullfører på et seinere tidspunkt i livet ved å ta utdanning og opplæring mens de arbeider ved siden av. Det viser at det finnes mange veier til å bli faglært, også utenfor vanlig videregående skole, sier han.