- Noe av det som forbauset meg, var hvordan markedsspråket har begynt å sive inn på kulturfeltet. Etter å ha sett på to stortingsmeldinger og fire søknader, finner jeg at det dreier seg mye om salg. Det er overraskende, sier teaterviter Gabrielle Haga.

Nylig leverte hun masteroppgaven «Kunst og makt. En analyse av makt i definisjonen av kunstnerisk kvalitet» ved Insitutt for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.

De siste ukene har Klassekampen satt søkelys på språket som preger søknadene norske kunstnere sender inn til bevilgende myndigheter.

- Investeringer

I sin masteroppgave har Gabrielle Haga tatt for seg to stortingsmeldinger og fire søknader fra frigruppen Baktruppen, og sett på hvordan kvalitetsbegrepet brukes på det norske scenekunstfeltet.

I tillegg har hun undersøkt hva som preger søknadsdiskursen.

- Ord som «produksjon», «lavbudsjett», «drifts- og produksjonsledd», «realistiske produksjonsforhold» og «egenandel» går igjen. Den ene av de to frie scenegruppene jeg undersøker, Baktruppen, beskriver «strategier for å møte nye publikumsgrupper», og framstiller seg på en måte som en kunstbedrift det lønner seg å investere i. De sier selv at de er bevisst maktens strategier og språket byråkratene ønsker, forteller Haga, som mener det er talende at det å skape kunst er byttet ut med å produsere kunst, og at søkeren søker å legitimere bevilgninger fra myndighetene ved å tegne et bilde av egen virksomhet som resultatorientert kunstproduksjon .

- Ullent

- Et markedsøkonomisk språk har fått gjennomslag i søknader og utredninger. Det er i seg selv ikke nødvendigvis problematisk, det blir det først når man ikke har noen annen måte å uttrykke seg på, verken som både kunstner eller kulturbyråkrat, forteller Haga, som gjennom intervjuer i Kulturdepartementet og Kulturrådet også har plukket opp en annen tendens:

- Status i utlandet har veldig mye å si for hvordan man betraktes i norsk kulturpolitikk. Man vet ikke helt hvem det er som definerer, det virker som om ekspertisen er udefinert og internasjonal. Ord som «Internasjonalt nettverk» blir derfor en viktig del av mange kunstneres markedsstrategi, og noe som ofte dukker opp i slike søknader.

Hun forteller også om et svært flytende kvalitetsbegrep på feltet:

- Etter å ha jobbet med kvalitetsbegrepet i to år, har jeg begynt å forstå hvor relativt det er. Det kan virke maktutøvende med en ekspertise som forvalter et kvalitetsbegrep man ikke har tilgang til. Men at vi har et så relativt kvalitetsbegrep, kan paradoksalt nok se ut til å fungere svært godt: I og med at det er så ullent og tilslørt, kan det bidra til å gi flere grupper tilgang til begrepet, sier Haga.