- Det er ei bok som presenterer en tolking av både antroposofi og Steinerpedagogikk som får håret til å reise seg på meg, sier styreleder i Steinerskoleforbundet Gry Alsos om Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersens bok «Det de ikke forteller oss» - et kritisk blikk på Steiner-pedagogikken og hvordan skolen ifølge forfatterne er en livssynsskole som best kan sammenliknes med new age.

Må tenke selv

I Klassekampen lørdag fortalte Kristoffersen og Sandberg at boka blant annet er basert på forfatternes egne negative erfaringer fra skolen og på innspill de har fått på sitt nettsted steinerkritikk.no. Og selv om Gry Alsos sier til Klassekampen at bokas anonyme beskrivelser av enkeltpersoners gjorde inntrykk, så mener hun at «Det de ikke forteller oss» er ei svært ensidig bok:

- Det virker som om boka blander sammen alt Steiner noen gang har uttalt seg om, og anklager oss for å basere pedagogikken på alt dette. Steiner har vært død i 85 år, og Steinerpedagoger kan tenke selv!

Sandberg og Kristoffersen mener imidlertid at hele Steinerpedagogikken er basert på Steiners lære, og viser i boka til den omfattende plassen Steiner-litteratur har i opplæringen av lærere. Gry Alsos mener det er en irrelevant innvending:

- Det kan da umulig være en anklage at lærerstudentene må kjenne til idégrunnlaget for pedagogikken og de ideene som er retningsgivende for undervisningsmetodene? Hvordan skal de ellers kunne vurdere dette på en selvstendig og individuell måte?

- Men hvilke deler av Steiners lære blir en del av undervisningen?

- Pedagogikken bygger på det antroposofiske menneskesynet at mennesket består av kropp, sjel og ånd, og at alle tre sider ved mennesket bør stimuleres gjennom undervisningen. Et annet hovedmoment fra antroposofien er at metode, faginnhold og didaktikk må tilpasses barnets utvikling gjennom skoleårene, sier Alsos.

Uforenlig med forkynnelse

- Sandberg og Kristoffersen snakker om reinkarnasjonslære og karma som viktige bestanddeler i undervisningens utgangspunkt - hvor riktig er en slik beskrivelse?

- Innen antroposofien har man den hypotese at menneskets åndelige kjerne kan reinkarnere, men dette har ikke relevans for den Steinerpedagogiske praksis. Når det er sagt, kjenner jeg til at enkelte Steinerpedagoger har hatt en løsaktig og ubevisst omgang med begreper som reinkarnasjon og karma i samtale med andre lærere. Det er en uting. I respekten for individet kan man ikke tillate seg å spekulere i andres «forrige» eller «neste» liv - unntatt sitt eget, og det har ingenting i skolen å gjøre.

- Men det at reinkarnasjon er en sentral del av antroposofien og at elevene har et daglig forhold til morgenvers, i tillegg til at skolene markerer flere messer og helgener, gjør ikke det at Steinerskolen har en del elementer man ellers ser i skoler basert på livssyn?

- Steinerskolens fremste mål er å oppdra enkeltmennesket til frihet, til å ta valg i livet som gagner både en selv og andre. En slik målsetting er uforenlig med forkynnelse av noen form for tro. Men Steinerskoler driver etter kristne grunnverdier, og markering av diverse religioners høytider er en del av pedagogikken. Men det gjør ikke Steinerpedagogikken til en religion, dette er en pedagogisk retning.

Forskingsutfordring

I Klassekampen lørdag snakket Sandberg og Kristoffersen om Steinerskolen som et sted der man er svært oppmerksom på kosmisk balanse og astral- og eterlegemer, noe som gjør seg utslag i en oppmerksomhet på barnets kropp, hodeform og gange. Liknende utspill har vært i mediene før, men Gry Alsos avviser at dette er en del av Steinerpedagogikken:

- Det er riktig at vi bruker iakttakelse av barnet for å kunne følge opp hver elev faglig og sosialt, som enhver lærer i hvilken som helst skole. Men å slutte seg til barnets personlighet ut fra ytre trekk slik det påstås, ville være krenkende og forkastelig, og det er ingen del av pedagogikken.

- Finnes det noen relevant statistikk som sier noe om hvor mange elever som faller fra, og hvordan det går med de som fullfører Steinerskolene?

- Den forrige norske elevundersøkelsen er fra 1992, den fant at våre elever er over gjennomsnittet når det gjelder å ta høyere utdannelse. Men den er for gammel til å være relevant. For et par år siden fikk vi to masteroppgaver der hovedkonklusjonen var at foreldre er fornøyd med pedagogikken, men misfornøyd med Steinerskolens kommunikasjon. Men vi må bli forsket mer på, og vi vil nødig måtte gjøre det selv. Hansken er kastet!