- Som foreldre blir man lurt. Man tror at Steiners lære er en slags historisk bakgrunn, men fakta er at skolens ideologi er fullstendig basert på Rudolf Steiners tankegods om gjenfødelse og karma. Steiner var krystallklar på at dette handler om å komme inn i åndeverdenen, hvordan man kan bli klarsynt. Det laget han en konkret metode på, antroposofien. Og den såkalte Steiner-pedagogikken er en del av dette, sier ekteparet Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen om sin bok «Det de ikke forteller oss», et kritisk blikk på Steiner-pedagogikken og hvordan skolen ifølge forfatterne underkommuniserer sitt «okkulte grunnlag».

- Okkult grunnlag

Ekteparet har selv hatt barn i skolen, og Sandberg kom i medienes søkelys i 2005 da hun og en kollega kritiserte sin arbeidsplass, Steinerskolen i Moss, for manglende åpenhet om antroposofien, Resultatet ble at kollegaen ble sagt opp og Sandberg varslet om oppsigelse.

Det førte til at Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen startet nettstedet steinerkritikk.no, og innspillene derfra, samt egne erfaringer, er bakgrunnen for boka.

- Vi trodde skolen var et pedagogisk fundert alternativ som på en måte representerte venstresidas verdier, men det finnes en religiøs slagside som preger måten man ser barna på, sier Sandberg.

- Har dere i skriveprosessen vært redd for at bøker skrevet av «frafalne» ofte kan oppfattes som bitre angrep?

- Dette er ikke et bittert angrep, det er en godt dokumentert analyse av Steinerpedagogikkens forhold til antroposofi, sier Sandberg og peker på bordet foran seg, der det ligger mengder av bøker om Steiner-pedagogikk og bøker av Steiner selv - bøker med titler som «Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener» og «Reinkarnasjon og karma».

Forfatterne sier at boka er skrevet med bakgrunn i Steinerhøgskolens pensumliste, deres egne erfaringer og samtaler med Steiner-pedagoger.

- At skolen har et okkult grunnlag, er i utgangspunktet uproblematisk. Det som er kritikkverdig, er at de ikke opplyser om dette okkulte grunnlaget, men at de insisterer på at dette er en skole fundert på alternativ pedagogikk, sier Kristoffersen.

Kosmisk balanse

Ved begynnelsen av det 20. århundre grunnla Rudolf Steiner den spirituelle bevegelsen antroposofien, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme (naturvitenskap etter mønster fra dikteren og naturforskeren Johann Wolfgang von Goethe, red.anm.). Den aller første Steinerskolen opprettet han i 1919 i Tyskland, og til Norge kom skolen i 1926.

I dag finnes det en rekke skoler, barnehager og videregående skoler landet rundt. Man regner med at rundt 6000 norske barn og unge går i Steinerbarnehage eller -skole. Skolene har 85 prosent offentlig finansiering. På hjemmesidene til Steinerskoleforbundet kan man finne informasjon om læreplan og tanker bak pedagogikken - mye handler om frihet og det å sette barnet i sentrum.

- De er ikke så interessert i å snakke om at enhver Steiner-pedagog også har undervisning i reinkarnasjon og karma, betingelsen for det Steiner kaller frihet, sier Sandberg.

- Men steinerskolen sier at de ikke underviser i Steiners lære eller antroposofi som sådan, at pedagogikken er fundert på noe annet …?

- Hvorfor skal da pedagogene ha undervisning i denne læren? Den interne opplæringen av lærere er en skolering i kosmisk balanse og astral- og eterlegemer, en oppmerksomhet på barnets kropp, hodeform og gange. Disse barneiakttakelsene er en sentral del av pedagogikken, men er ikke fundert i empiri eller vitenskap, kun i Steiners lære. Disse tankene gjør steinerskolen til en livssynsskole som best kan sammenliknes med new age.

Estetisk flotte skoler

I boka trekker da også forfatterne tråder til Märthas engleskole og til scientologene. Samtidig viser forfatterne også til Steinerskolens bruk av framtredende kulturfolk med steinerbakgrunn, og ikke minst Jens Stoltenbergs og Jonas Gahr Støres tilknytning til skolen.

- Det er jo mye bra med skolene. De er estetiske flotte, anti-materialistiske, de har god mat og fokuserer på kunst, sier Sandberg.

- Selv om begrunnelsen for kunstfokuset kan diskuteres, legger Kristoffersen til.

- For det at Steinerskolene er opptatt av kunst, er basert på en tanke om elevene skal bli i stand til å skue den åndelige verdenen. Man bruker spesielle voksstifter og vannmaling for at fargene skal gli ut, og det er ikke tilfeldig hvilke farger som brukes. På den måten fremmes en utvikling av de sjelsdelene som har en kontakt med de høyere verdener. Dette varierer selvfølgelig fra skole til skole, og fra lærer til lærer, men i prinsippet er dette en form for snik-åndeliggjøring av barna. Man bereder grunnen for at barna skal ha et åndelig grunnsyn og seinere en mottakelighet for Steiners «innsikter».

Justerer egenpresentasjon

Sandberg forteller fra egen erfaring om de obligatoriske torsdagsmøtene for lærerne der Steiners tanker skal diskuteres, og viser fram det månedlige internheftet Meddelelser til skolens medarbeidere, der en av overskriftene er «Menneskemøter og karma».

- I skolene mener man at barnet reinkarnerer, ferdig snakket, og derfor er en forsinket lese- og skriveopplæring nødvendig for å ivareta barnets reinkarnasjonsprosess, ifølge Steiner. Som Steinerskolelærer er man der for å hjelpe barnets sjel, og pedagogene skal øve opp et clairvoyant blikk og trekke konklusjoner ut fra dette. Det sier seg selv at når barn havner bakpå i undervisningen ved en Steinerskole, så blir konsekvensene helt andre enn i den offentlig skole, sier Kristoffersen og forteller at Steinerskolenes tiltak mot barn som henger etter, er enda mer steinerpedagogikk, som da betyr mer eurytmi, vokaløvelser og sangterapi.

- Alt dette er selvfølgelig greit å mene og basere en skole på, men det er ikke slik de selger inn seg selv, sier Sandberg.

- Men på læreplanen man finner på steinerskolen.no står det at skolen har et spirituelt grunnlag. Ord som astral- og eterlegemer dukker også raskt opp. Er det virkelig slik at de underkommuniserer dette?

- Det du viser til, ble lagt inn i fjor, etter vedvarende negative saker i pressen. Det viser at de justerer sin egenpresentasjon etter det offentlige blikk. Nå er det uhyre viktig at myndighetene finner ut hva Steinerskolens faktiske grunnlag er og får den vurdert sammen med andre livssynsskoler, slik de har gjort det i Sverige.

Offentlig godkjent

Gry Alsos er styreleder i Steinerskoleforbundet og sier i en kort kommentar at de ennå ikke har sett boka til Sandberg og Kristoffersen.

- Men vi har hørt fra journalister at den tar utgangspunkt i uttalelser som er 100 år gamle og som er knyttet til flere felter enn steinerpedagogikk. Vårt forhold til antroposofien er tydelig formulert i siste godkjente versjon av læreplanen: Vi kan ikke ta ansvar for Steiners uttalelser, de må han svare for selv.

- Forfatterne mener at Steinerskolen egentlig er en livssynsskole …?

- Steinerpedagogikken er religiøst og livssynsmessig uavhengig, altså konfesjonsfri for alle aktører i skolen. Vi er godkjent som et faglig-pedagogisk alternativ, på grunnlag av en utførlig læreplan, sier Alsos.

På tirsdag lanseres Steinerskolens egen bok «Liv laga. Erfaringer fra Steinerskolen», Klassekampen vil over helga gjøre et utførlig intervju med Steinerskoleforbundet.