- Kvalitetsjournalistikken må gjøres på alle samfunnsområder over hele landet, og den må gjøres hver eneste dag i egne redaksjoner. Den må ikke isoleres i små miljøer, sier Norsk Journalistlags (NJ) nestleder Thomas Spence.

Motstand fra NJ

Noe av det siste Trond Giske gjorde som kulturminister, var å nedsette Mediestøtteutvalget, som det kommende året skal «foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet». I dag arrangerer de en åpen høring, der utvalgte berørte medieaktører får legge fram sine ønsker for ordningen som skal erstatte dagens pressestøtte. 15 sentrale mediebedrifter og -organisasjoner har sendt inn høringsuttalelser til utvalget, og et av de store diskusjonstemaene er om støtten som i dag skal følge redaksjonene, eller som det skal åpnes for en direkte støtte til enkeltjournalister eller prosjekter. I Danmark har man nylig valgt å gjøre det siste, og her hjemme har tidligere NJ-leder Sven Egil Omdal gjort seg til talsmann for det samme (se undersak). Dette forslaget har imidlertid ingen støtte blant aktørene som nå er bedt om å komme med uttalelser, og den sterkeste motstanden uttrykkes av NJ selv:

- Jeg tror at Omdal har blitt litt forført av enkelte journalistkollektiv i USA, sier NJs nestleder Thomas Spence til Klassekampen.

- Skal vi her hjemme klare å opprettholde en god og kritisk presse, må vi ha tid og ressurser til redaksjonene, der kvalitetssikring og redaksjonell kontroll er helt sentrale elementer.

- Omdal sier han er usikker på om dagens ordning vil fungere dersom trenden fortsetter og redaksjonene gradvis tappes for ressurser …?

- Jeg tror at mediene vil komme seg gjennom denne krisa også. Og da er fokus på kvalitet viktig, og den bør mediehusene fortsatt besørge.

Myter om pressestøtte

De pressestøttede avisene Dagsavisen og Vårt Land hører til i mediehuset Mentor Medier, der Helge Simonnes er direktør. Han sier til Klassekampen at han har tenkt å bruke dette året på å knuse noen myter knyttet til pressestøtten, og en av de mytene er at enkeltjournalister kan gjøre samme jobb som hele redaksjoner.

- Man kan aldri erstatte det som kommer fra en etablert redaksjon, og som gjerne representerer en bred folkebevegelse. Dette er limet i mange samfunnsstrukturer, og støtten dit bør ikke omdirigeres, sier Simmones.

- Men hvorfor er det så viktig å opprettholde papiravisene i ei tid da nettkonsumet hele tida vinner terreng?

- Nettet er bra for fart og enorm dybde. Men vi er best på å redigere virkeligheten og derfor bør papiravisa ha mange gode år foran seg, sier Simmones.

- Kultur i veggene

Også Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum er opptatt av at støtten ikke skal gå til enkeltjournalister, men til breie publikasjoner:

- Mediestøtten skal være mer enn en næringsstøtte, det skal være støtte til samfunnsbyggende produksjon som sørger for en levende offentlig debatt. Dette gjøres best i redaksjoner med bred kompetanse og tilnærmet døgnkontinuerlig drift, sier Stavrum.

- Omdal mener at man overdriver betydningen av de redaksjonelle miljøene ...?

- Det er et litt lettvint argument. Aviser opplever innimellom store situasjoner der alle ressurser må mobiliseres, samtidig som arbeidet som gjøres i hverdagens mindre grupper, nesten alltid blir tatt med videre til innspill hos andre grupper. Derfor er ikke det journalistiske sluttproduktet en tilfeldig konsekvens av to-tre personers samtale. I ei god avis sitter det kultur i veggene.