- Jeg har flere ganger fått beskjed om at jeg er en quisling og en landssviker. Jeg har ikke mottatt direkte trusler, men formuleringer som «bare vent» og «jeg skal følge med på deg …», sier Elin Brodin.

Hun er forfatter og samfunnsdebattant med en aktiv profil på Facebook, som hun bruker til å debattere spørsmål rundt blant annet migrasjon, fremmedfiendtlighet, kultur og religion. I fjor høst pågikk det en diskusjon om vold på Brodins profil, hvor hun ytret at for enkelte kan selvmordsbombing fortone seg like nødvendig som krigshandlinger gjør det, fra en stats eller en soldats side.

Det resulterte i at en av hennes Facebook-kontakter henvendte seg til Politiets sikkerhetstjeneste (som også er på Facebook), og ba om at hennes profil på det sosiale nettsamfunnet, burde overvåkes. Siden har debatten rast, blant annet på PST sin side. Ikke minst ble det opprettet en gruppe «Vi fordømmer Elin Brodins heroisering av selvmordsbombere!», hvor hun opplevde stor pågang og ble kalt blant annet quisling og landssviker. Denne siden finnes ikke mer. Klassekampen har vært i kontakt med en navngitt person som innrømmer å ha kontaktet PST og opprettet gruppen mot Brodin. Vedkommende ønsker ikke å kommentere Brodins påstander, men henviser til debatten på PSTs profil på Facebook under diskusjonstråden «Grove injurier».

Fremmedfiendtlighet

Klassekampen har denne uka satt søkelyset på hatgrupper mot mulla Krekar på Facebook etter at noen skjøt gjennom vinduet i hans leilighet natt til søndag. På flere av hatgruppene var det direkte drapstrusler mot mullaen og beklagelser over at attentatmennene ikke lyktes. Vi fant også ut at på en av hatgruppene hadde det ligget ute bilder av leiligheten til Krekar med detaljert informasjon om hvordan man kan komme seg inn i bakgården hans. En av hatgruppene var opprettet av 22-åringen Thor-Martin Rustad, som blant annet har den kjente høyreekstreme Tore W. Tvedt i sitt nettverk.

- Ekstremister og fremmedhatere organiserer seg på nye måter via Facebook. Bak grupper som «Slå ring om AMK og politiet» og «Stopp volden», som er en samleside med eksempler på voldsbruk utelukkende begått av migranter, spres hatefulle ytringer, sier Brodin.

Facebook-gruppa «Stopp volden» har 2580 tilhengere og da Klassekampen i går gikk inn på nettsiden, fant vi følgende kommenterende tekst til en nyhetssak om en 15-åring som ble knivstukket i en kirke: «takk til de asylsøkere og innvandrere som daglig ‘beriker’ oss med drap, voldtekter, knivstikking, ran, osv.» Det sto ingenting om gjerningsmannen eller offerets etniske opprinnelse i nyhetssaken.

Elin Brodin sier hun har forsøkt å gå i dialog med personer som sprer fremmedfiendtlighet på internett, men at hun ikke lenger orker å gjøre det, fordi «de gir seg aldri».

- Det er mange som forteller meg at de ikke tør å støtte meg på Facebook, fordi de er redde for å bli utsatt for liknende trakassering som jeg har opplevd, sier Brodin, som også har vært i kontakt med politiet om sjikanen hun har vært utsatt for.

- Bør politiet overvåke slike hatgrupper på internett?

- Jeg tror ikke det er løsningen. Det kan føre til at de blir presset enda lengre ned i en subkultur. Det er bedre å sette offentlighetens søkelys på disse aktivitetene og debattere det åpent, sier Brodin.

- Det pågår en krig

- De er ungdommer som utfolder seg og utvikler sine ulike talenter og kjemper daglig for sin norske identitet og tilhørighet i Norge, og så får de hele tiden meldinger om at de er jævla pakkiser, apekatter og så videre, sier Arbeiderpartipolitiker Elvis Chi Nwosu.

Han driver nettstedet Young Immigrant TV, hvor minoritetsungdommer legger ut sine egne filmproduksjoner. De publiseres via YouTube, hvor det er åpent for folk å komme med kommentarer.

- Jeg har fått telefoner fra ungdommer som ber meg slette videoene hvor de er med, fordi de ikke orker mer av mobbingen, sier Nwosu.

Han sammenlikner denne nettmobbingen med den svarte fotballspilleren på Kongsvinger som på 90-tallet fikk bananer kastet etter seg av Vålerenga-supporterne. En episode som gjorde at han holdt seg borte fra fotball en lang stund etterpå.

Nwosu sier at det også er ungdom med sympati for radikal islamisme som kommenterer på nettsidene deres, men at rasistene har overtak.

- Det pågår en krig på nett. Når du oppfordrer til hat, så får du hat tilbake, sier Nwosu. Han mener folk må bli flinkere til å rapportere hatytringer til Facebook og YouTube.

- Vi trenger en holdningskampanje for hvordan man skal oppføre seg på nett, en egen skikk og bruk, sier Nwosu.