«En sammenlikning av integreringsstrategier for somaliske flyktninger i Minnesota og Norge.» Slik lyder undertittelen på nordamerikanske Jennifer Goffs mastergrad, som hun nylig har levert inn ved Høgskolen i Oslo.

Goff kommer selv fra Minneapolis i Minnesota hvor hun har drevet mye med frivillig arbeid blant hjemløse. En dag var en somalisk mann innom organisasjonens lokaler for å få mat. Han snakket om sine to søsken som hadde endt opp i Norge, og hvor bra det gikk med dem. De var i jobb, hadde giftet seg og fått barn.

Hans familiemedlemmer hadde fått god hjelp fra norske myndigheter, noe mannen syntes manglet i USA:

Lever i fattigdom

- Her lar de oss sulte og tørste som om vi var dyr, sa han sint.

Minnesota er den delstaten i USA med flest etterkommere av norske innvandrere. I nyere tid er det somaliske innvandrere den har forbarmet seg over.

Det er om lag like mange somaliske flyktninger i Minnesota, som det er i Norge (i overkant av 20.000). Det gjør det interessant å sammenlikne de to gruppene. Flere norske journalister har gjort nettopp det, og inntrykket som har fått festet seg er at somalierne «over there» er suksessrike, mens somaliere i Norge går på trygd. Vi har fått servert suksesshistorier om somaliere med karriere innen akademia og business. Utenrikskorrespondent for TV 2 i USA Gerhard Helskog har rapportert om hvordan somaliere jobber hardt og blir integrert i Minneapolis, mens somaliere i Norge velger trygd framfor jobb. Fenomenet har til og med fått arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget til å reise til Minneapolis på studietur.

Overrasket

Disse historiene forundret Jennifer Goff da hun selv innvandret til Norge på grunn av en kjærligheten til en norsk mann. Hun ble overrasket over hvor stigmatisert norsk-somalierne var, og hun lot seg forbause over alt snakket om at somaliere gjør det så mye bedre i Minnesota.

- Det stemte ikke med mitt inntrykk, sier hun til Klassekampen.

Goff skulle ønske hun hadde hatt ressurser og tid til å gjøre feltarbeid begge steder. Det ble det ikke anledning til denne omgangen, men hun vil gjerne gjøre det i framtida. Det hun har sett på er mest mulig sammenliknbar statistikk over sysselsetting, fattigdom og velferdsordninger for denne gruppa i Norge og Minnesota.

- Det vil alltid være suksesshistorier, men sannheten er at mer enn 50 prosent av somalierne lever i fattigdom i Minnesota og i USA for øvrig, sier Goff.

Antidiskriminering

Sysselsettingsstatistikken tyder på at USA har gjort noe riktig. 50 prosent av somalierne i USA er i jobb, mot 36 prosent i Norge. Men Goff mener man heller må se på graden av selvhjulpenhet. Selv om flere er i jobb, er det få som kan leve av inntekten. De blir dermed overlatt til den hjelpen frivillige organisasjoner kan gi.

- Det er ikke det at de frivillige gjør en dårlig jobb, men man kan argumenter for at det tar vekk ansvaret til statlige myndigheter. De får statsstøtte, men er også avhengige av annen finansiering, sier Goff, som selv har opplevd å jobbe i en frivillig organisasjon som har måttet kutte i driften.

- Det rammer veldig mange mennesker som er avhengig av det tilbudet du gir. Dermed er det stor risiko forbundet med å basere seg på at organisasjonene skal fylle tomrommet, sier Goff.

Den norske regjeringen har satt ned et utvalg som blant annet skal se på hvordan velferdsgodene påvirker integreringen av innvandrere.

- Bør de foreslå kutt i velferdsordningene?

- Man kan diskutere om velferdsstaten virker passiviserende, men vi må ikke fjerner ordninger, slik at folk står tilbake uten noe som helst, sier Goff.

Hun mener at man ikke kan kutte i trygdeytelsene, uten å samtidig jobbe med å bedre anti-diskrimineringslovverket og gi insentiver til arbeidsgivere for å ansette minoriteter. Stigmatiseringen av somaliere i Norge bekymrer henne.