- Huitfeldts politikk mangler en helt grunnleggende, europeisk dannelsesdimensjon: Den tradisjonen som ligger til grunn for all kulturutvikling i vår del av verden og har gjort det i flere tusen år, mener professor Kjell Lars Berge.

Han etterlyser nå en debatt om kulturens verdi som kultur, og ikke bare som motor for annen samfunnsutvikling.

Kulturnæringer

Enkelte kunstnere har kritisert staten for å utdanne stadig flere kunstnere, uten å samtidig sørge for bedre rammevilkår på feltet.

Lørdag forsvarte kulturminister Anniken Huitfeldt praksisen, og pekte på at Norge kommer til å ha «behov for mennesker i innovative yrker i mange andre deler av samfunnet, blant annet i industri og undervisning», og at nettopp kulturfeltet kommer til å være viktig når framtidas arbeidsplasser skal bygges:

«I sin nyttårstale inviterte statsminister Jens Stoltenberg til dialog om arbeid. Som kulturminister kommer jeg til å plukke opp dette poenget og snakke om kulturens betydning i et næringsperspektiv. Dialogen om hvordan vi skal skape framtidas arbeidsplasser, er i gang, og der kommer kulturfeltet til å spille en sentral rolle,» sa Huitfeldt til Klassekampen sist lørdag.

En av dem som reagerer på Huitfeldts kultursyn, er Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo:

- Det som er hovedproblemet her, er begrunnelsen for hele kulturfeltet, mener Berge.

- Tanken om at kulturen skal fungere som oljen i det økonomiske maskineriet, hvor kommer den fra? Den representerer en grovt banal, materialistisk instrumentalisme.

- Grunnmur for samfunnet

Kjell Lars Berge mener kulturministeren slett ikke trenger å lete etter grunner til å finne støtte til eget felt:

- Hvis vi går tilbake til Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999, som igjen ble fulgt opp av et Stortingsvedtak i 2004, ser vi at kulturministeren har tilgjengelig en strålende begrunnelse for å gi støtte til norsk kultur. Ytringsfriheten er det redskapet vi har for å utvikle samfunnet, og nettopp kunst og kultur gir oss den kulturelle infrastrukturen vi trenger for å komme dit: et kulturelt agora, et marked for ytringer, forteller Berge.

- Kulturen er nødvendig for å utvikle nasjonens intellektuelle beredskap, den utfordrer oss til stadighet, slik at vi får et godt samfunn å leve i. Infrastrukturkravet som tas opp i Ytringsfrihetskommisjonens rapport er tydelig forankret i Habermas og ideen om den borgerlige offentlighet, sier professor Kjell Lars Berge og peker på den private stiftelsen Fritt Ord og deres arbeid for å sikre mangfold i offentligheten.

- Se på hva Fritt Ord holder på med, med sin støtte til ulike aviser og tidsskrifter. Se på suksessen med Litteraturhuset. Alle disse tiltakene er med på å sørge for at den kulturelle infrastrukturen i samfunnet holdes ved like, og viser en tro på mennesket og kulturen. Når man så spør hva den rødgrønne regjeringen vil med sin kulturpolitikk, når man spør om det konkrete innholdet i den, nekter de å gå inn i det og være konkrete, sier Kjell Lars Berge og viser til lørdagens intervju med Anniken Huitfeldt.

- Ingen ser ut til å bry seg om den siden av spørsmålet i det hele tatt, heller ikke regjeringspartiene. Det er mulig enkelte i den kulturkonservative delen av Høyre har et øye til det, men når det gjelder Arbeiderpartiet er synet på kunst og kultur rent instrumentelt, mener Kjell Lars Berge.

- Mer enn matnytte

Han mener troen på kultur som «glidemiddel» for næringslivet mest av alt minner om et desperat forsøk på å begrunne hvorfor vi skal holde oss med et kulturliv:

- Kulturen som skal styrke næringslivet? Hva for noe tull er dette? Disse teoriene henger sammen med amerikanske argumenter og kjendisbøker skrevet om kultursektoren. Richard Florida mener det går an å tenke at en ny type kreativitetskultur vil utvikle nye typer arbeidsplasser, og det kan godt hende. Men vi må holde fast på at kulturarbeid har andre intensjonaliteter knyttet til seg enn rein matnytte, sier Kjell Lars Berge, som setter spørsmål ved om kulturminister Anniken Huitfeldt kjenner sitt eget partis historie på feltet:

- Dette er et kultursyn som er Arbeiderbevegelsen fremmed. Der har folkebevegelsestradisjonen stått sentralt, med nettopp dannelseskulturen som basis og fundament. At det står en arbeiderpartikvinne og sier disse tingene, er meg komplett uforståelig, sier Berge og peker på Arbeiderpartiets innsats for å øke allmenndannelsen på 30-tallet:

- På den tiden gjorde Arbeiderpartiet et avansert kulturarbeid. I dag er dette helt fraværende - i stedet har Arbeiderpartiet blitt et rent forvaltningsparti. Jeg begriper det ikke, sier UiO-professoren, som tidligere satt som leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).

- Må verne ordningene

Han er opptatt av at rammevilkårene for norske kulturprodusenter må sikres og styrkes:

- De som jobber på kulturfeltet, gjør det ut av engasjement. Man blir ikke rik av å holde på med disse tingene - med mindre man heter Unni Lindell eller Jo Nesbø og jobber i underholdningsindustrien, sier Berge, som likevel vedgår at ordningene for kunstnere og forfattere er gode her i landet - inntil videre:

- For folk som skal leve av å skape kunstverk, er Norge fortsatt et lykkeland - se bare på hvilke ordninger vi har i forhold til våre nordiske naboer, der de finnes en betydelig mer kommersiell kultur enn vi har. Likevel ser vi at vi begynner å komme på defensiven også her: Det finnes ingen politisk vilje til å utvikle de ordningene vi har videre, for liberalismen har begynt å ete seg inn i hodene på folk. Det grunnleggende premisset er en markedsliberalistisk tenkning som forteller oss at ting helst skal lønne seg, sier Kjell Lars Berge.