Kulturministeren kritiseres for å ikke gi kunstnerne gode nok rammer. - Ikke meningen at alle skal leve av kunsten sin, sier Anniken Huitfeldt.
- Alle kan ikke regne med å leve av kunsten sin, sier kulturminister Anniken Huitfeldt, som en kommentar til den siste ukas debatt om kunstneres økonomiske kår i Norge.
- De ordningene vi har fått på plass de siste årene, gir faktisk flere mulighet til å arbeide med kunst og kultur enn tidligere, men det er ikke alle som kan leve av kunsten sin ett hundre prosent - det er heller ikke meningen, sier Huitfeldt til Klassekampen.
Trange rammer
Levekårsundersøkelsen (2008) viser at kunsthåndverkere og bildekunstnere, begge kvinnedominerte fag, kommer dårligst ut på lønnsstatistikken for kulturfeltet. Bildekunstnere tjener ifølge levekårsundersøkelsen 86.400 kroner pr. år i gjennomsnitt på kunstvirksomheten sin. Dersom kunstnerne skulle leve utelukkende av virket sitt, ville med andre ord flertallet av dem ende under fattigdomsgrensen.
- Uverdig, mener kunstnerne Tonje Gjevjon og Amina Bech, som tidligere i uka avfyrte følgende breiside mot kulturminister Anniken Huitfeldt her i avisa:
- Kulturministeren kan ikke være bekjent av å ha arbeidere som jobber på prosjekter som er delvis statlig finansiert uten at de får lønn. Det er ulønnet arbeid i regi av staten, og det bør vi holde oss for gode for. Arbeiderpartiet skal være arbeidernes parti, og vi er arbeidere.
Huitfeldt selv stiller seg avvisende til kritikken:
- Det er riktig at de som kun lever av kunst, har lite penger, men vi må huske at en stor andel av norske kunstnere har annet arbeid i tillegg. En gjennomsnittlig totalinntekt for denne gruppa ligger derfor nærmere 220.000, påpeker Huitfeldt, som mener kunstnere ikke kan forvente å være garantert en viss inntekt fra statens side. Hun mener regjeringen allerede har gjort en hel del for å bedre situasjonen til de fattigste gruppene i kulturfeltet.
- Har tatt grep
- Vi er klar over at en del kunstnere sliter. Derfor tar regjeringen i Kulturløftet II til orde for nettopp en gjennomgang av arbeidsbetingelsene for bildekunstnere og kunsthåndverkere, som er de gruppene som ligger lavest. Vi ønsker å øke antall stipender, samt en gjennomgang av levekårene til denne gruppa, sier Huitfeldt, som peker på Kulturløftet I, som ble satt i gang da Trond Giske satt i kulturministerstolen.
- Kulturløftet I innebar en stor styrking av kunsthåndverk og bildekunst i det offentlige rom, der vi brukte 118 millioner kroner på innkjøp. Dette betydde i sin tur at flere kunne leve av kunsten sin. Gjennom Kulturløftet II ønsker vi økt satsing på kunst og har spesielt pekt på bildekunstnerne som satsingsområde, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.
- Hva ønsker regjeringen å gjøre helt konkret?
- De konkrete formuleringene og budsjettsatsingene vil vi komme tilbake til.
- Klassekampens artikkelserie denne uken har belyst hvor få ressurser det er i kulturfeltet, og hvor mange det er som kjemper om beinet. Er det forsvarlig at staten utdanner så mange kunstnere, når det finnes så lite penger å hente i denne sektoren?
- Ja, det er forsvarlig. Vi har behov for mennesker i innovative yrker i mange andre deler av samfunnet, blant annet i industri og undervisning, sier Huitfeldt, og peker på hvor viktig kulturfeltet kommer til å være når framtidas arbeidsplasser skal bygges:
- I sin nyttårstale inviterte statsminister Jens Stoltenberg til dialog om arbeid. Som kulturminister kommer jeg til å plukke opp dette poenget og snakke om kulturens betydning i et næringsperspektiv. Dialogen om hvordan vi skal skape framtidas arbeidsplasser, er i gang, og der kommer kulturfeltet til å spille en sentral rolle.
- Hva vet vi om hvor mye kulturfeltet egentlig genererer av økonomiske verdier?
- Slike lønnsomhetsstudier er svært omdiskuterte, og det er betydelige metodeproblemer når det gjelder det å sette opp regnestykker for hvor mye kulturen er verdt.
- Så en slik oversikt er ikke noe du ønsker deg?
- Vi er mer opptatt av å undersøke kunstneres levekår rent allment, og få en bedre satsning på kunst og kultur i årene framover, sier Huitfeldt.
- Lite konkret
Nøyaktig hva «satsing på kunst og kultur» innebærer, eller hva man ser for seg skal komme ut av «kulturens betydning i et næringsperspektiv», er det med andre ord vanskelig å få tak på.
- Huitfeldt demonstrerer her noe jeg har inntrykk av at mange i kulturfeltet begynner å bli lei av: Vi har fått en kulturminister som holder seg til forslitte, generelle fraser og nekter å konkretisere noe som helst, sier kulturredaktør i tidsskriftet Minerva, Kristian Meisingset.
Han holder med Huitfeldt i at kulturfeltet ikke nødvendigvis er tjent med å underlegges omfattende lønnsomhetskalkyler, men frykter samtidig at Huitfeldts manglende tydelighet kan ha noe med manglende kunnskap å gjøre:
- Ingen i kulturlivet kan tjene på å ha en politisk ledelse som kjenner sitt eget felt dårlig.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.