Frykter mer overvåking
Mandag 7. desember, 2009
Justiskomiteen skal i dag ha høring om forslag til ny politiregisterlov, som kan svekke rettsvernet til politiske aktivister og personer med muslimsk overbevisning. Dette frykter i alle fall advokat Cecilie Schjatvet. Hun vil delta under høringen som representant for «Kritisk Juss».
I en kronikk i Klassekampen i dag går hun i detalj på sine hovedankepunkter mot den nye loven, som hun mener vil gjøre det vanskelig å avverge nye maktmisbruk av den typen Lund-kommisjonen avdekket på 90-tallet.
- Tilbake til start
- Hvis denne loven blir vedtatt, avslutter man et kapittel i norsk etterkrigshistorie som ikke er Lund-kommisjonens avdekking verdig. De avslørte et alvorlig maktmisbruk, og så gjør man ikke mer for at det ikke skal gjenta seg. Man rykker tilbake til start, sier Schjatvet til Klassekampen.
Lundkommisjonen fant at 1647 NKP-ere og 8164 AKP-ere var overvåket. I etterkant ble det vedtatt en midlertidig innsynslov, som åpnet for at folk fram til 1. januar 2003, kunne søke om å få se «mappa si».
Cecile Schjatvet har i etterkant av dette hatt klienter som i nyere tid har hatt mapper hos PST, hvor hun har bedt om innsyn uten å ha fått det. Avslaget har vært blant annet vært begrunnet med «praksis», men med det nye lovforslaget, vil PST nå få en hjemmel for å avslå slike søknader. Schjatvet understreker at dette ikke rimer med Danielsenutvalgets innstilling, som i sin tid gjorde det lovforberedende arbeidet til innsynsloven.
- Danielsensutvalget legger opp til at det skal vurderes en permanent innsynslov, men at dette ikke skal tas stilling til før loven om midlertidig innsyn er evaluert. Dette er ikke blitt gjort. Istedenfor begraver man innsynsloven helt, sier Schjatvet.
Trusselvurdering
Et nyere eksempel på en som har mappe hos PST, og ikke har fått innsyn, er Rødt-medlem Beret Werner. Hun ble tiltalt for «påvirkning av offentlig tjenestemann ved trusler» da hun i løpet av sommeren 2007 sendte 35 tekstmeldinger til leder for Utlendingsnemnda Terje Sjeggestad, hvor hun blant annet holdt ham personlig ansvarlig for hva som ville skje med tvangsreturnerte afghanere. Det går fram av straffesaken, at det umiddelbart ble tatt kontakt med PST, og at det gjennom sommeren var jevnlig kontakt med PST om henne. Werner har gjennom sin advokat Schjatvet bedt om innsyn uten å få det.
- De oppga at det var hørte til forebyggende virksomhet, sier Schjatvet.
I sin trusselvurdering for 2009 fokuserer PST på personer som sympatiserer med ekstrem islamisme, og personer som frambringer trusler og sterke meningsytringer mot myndighetspersoner. Den nye politiregisterloven åpner for mer bruk av forebyggende overvåking, hvor opplysninger kan oppbevares i praksis så lenge de vil. Det vil heller ikke være noe krav om at personen som overvåkes tilhører et kjent kriminelt miljø. Kombinasjonen av dette gjør at Schjatvet frykter for politisk overvåking og maktmisbruk.










