BT med ny karikaturlinje

Skriv ut Tips en venn

SNUR: Sjefredaktør i BT Trine Eilertsen sier at avisa i dag har en annen holdning til de danske Muhammed-karikaturene enn tilfellet var i 2006.  [Jan M. Lillebø]

- Debatten som har pågått etter karikaturstriden i 2006, har vært den viktigste i min levetid hva ytringsfrihet angår. Det har vært en sunn debatt der vi har kunnet gå i dybden på forholdet mellom religion og kultur. Og denne debatten har på enda tydeligere vis fått fram at begrunnelsen for å ikke trykke karikaturene var vag og passiv.

Det er BTs sjefredaktør Trine Eilertsen som på denne måten begrunner hvorfor avisa i går valgte å bruke lederplassen på å fortelle hvorfor avisa har en annen holdning til karikaturspørsmålet enn tilfellet var i 2006.

- Feil argumentasjon

Spørsmålet ble aktualisert denne uka, da terrorplanene mot Jyllands-Posten ble kjent. Her hjemme har det blant annet ført til at Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik på ny har sagt at norske aviser bør trykke tegningene. I 2006 var Rossavik i BT, ei avis der redaktør Einar Hålien, i likhet med et tilnærmet samlet norsk redaktørkorps, argumenterte mot publisering av karikaturene. Men nå har altså BT offentliggjort at avisa har snudd:

- Avisa har skiftet sjefredaktør siden den gang, og derfor er det ikke noen stor dramatikk i at vi har et annet syn på dette nå. Slike avgjørelser er det redaktøren som bør fatte, sier Trine Eilertsen, som har vært sjefredaktør i BT siden desember i fjor.

- Hadde du samme synspunkt i 2006?

- Hadde jeg vært sjefredaktør da, er det godt mulig at avisa ville landet på samme konklusjon. Men vurderingen og argumentasjonen ville vært en annen. Jeg mener at det er feil å argumentere ut fra enkeltvise kulturer, og dermed endre vurderingen fra kultur til kultur. Jeg ville ha behandlet islam på linje med andre religioner, for vi kan ikke fatte publiseringsbeslutninger på bakgrunn av hvem som blir sintest og surest. Da legger vi sterke begrensninger på ytringsfriheten, sier Eilertsen.

Ros til pressen

Gårsdagens leder i BT hadde overskrifta «Et marked for krenkelser», og sjefredaktør Eilertsen sier at overskrifta er en reaksjon på det avisa mener er en inflasjon i å hevde seg krenket:

- Det kan ikke være slik at man kan forlange særskilt beskyttelse og skjerming fordi man føler seg krenket. For graden av krenkelse er et vanskelig, ja nesten umulig, parameter å forholde seg til.

- Veldig mange har kritisert den norske regjeringens valg av dialog som virkemiddel under karikaturstriden. Men hvis det er slik at debatten i etterkant har vært positiv, i tillegg til at utenriksminister Støres tro på dialog stort sett skånet Norge for direkte skader, kan man ikke da si at dialoglinjen faktisk bar frukter?

- De var for utydelig på det prinsipielle. Jeg synes man burde fått til en kombinasjon: Hatt en prinsippfast holdning om ytringsfrihet, og ført en dialog med Midtøsten og muslimske miljøer her hjemme.

- Hvem skal da ha kreditt for at vi, slik du hevder, står styrket tilbake?

- Jeg mener faktisk at vi i pressen skal ha ros for at vi har fortsatt å diskutere våre holdninger til disse spørsmålene. Og de muslimske miljøene som har vært villig til å bli med på den debatten, bør også roses.

... men ikke trykking nå

I lederen heter det også at BT står «skulder ved skulder med Jyllands-Posten» i denne saken.

- Det betyr at vi viser all støtte og sympati med Jyllands-Posten i denne situasjonen, ikke at vi støtter alle avisens valg, sier Trine Eilertsen.

- Bør det ikke bety at dere faktisk trykker tegningene?

- Jeg er ikke fremmed for trykking, men ikke for å vise hvor tøff avisa er. Vi kommer til å vurdere det som en nyhetssak. Blir det en diskusjon om tegningene eller tegneren, så kan det være naturlig. Velger vi heller å følge utviklingen rundt de pågrepne eller i selve bombetrusselen, er det ikke så sannsynlig.

- Men hva ligger egentlig i dette nyhetsverdi-argumentet? Det er vel ikke sånn at alt som trykkes i norske aviser, har nyhetsverdi ...?

- Nei, og det er vanskelig å si at disse tegningene overhodet ikke har nyhetsverdi. Samtidig har vel alle for lengst sett disse tegningene, og det er rart å trykke dem bare fordi mange vil se dem på trykk. Dette må på ny vurderes konkret, men vi har ingen umiddelbar plan om trykking.

- Til slutt: Hva sitter norsk offentlighet igjen med etter debattene som har vært ført i kjølvannet av karikaturstriden?

- Som jeg sa tidligere, har vi fått tenkt og diskutert mye og bra rundt ytringsfrihetsspørsmål. I tillegg har vi fått en debatt om det flerkulturelle Norge som både har vært krassere og breiere enn før. Det som fortsatt mangler i den debatten, er et klarere skille mellom integrering i Norge og ekstrem islamisme. Der har vi veldig mye å gå på, for å si det forsiktig. Det er uhyre viktig at diskusjonene fortsetter.