- Munchs kunst er en del av verdens felles kulturarv. Da synes jeg det er naturlig at museet får en egen direktør og ledelse, sier byråd Torger Ødegaard (H) til Klassekampen.

Munch-museet skal derfor ut av Kulturetaten i Oslo kommune, og blir isteden en selvstendig enhet med en egen direktør.

- Den nye direktøren vil få etatssjef-fullmakter, og vil rapportere direkte til byråden med ansvar for kultur, sier Ødegaard.

Dermed følger kommunen samme modell som for eksempel Nasjonalmuseet, hvor direktøren er direkte underlagt statsråden. Munch-museets nye direktør vil bli topplederen for hele museet og alt det nye bygget rommer, men Stenersen-museet, som skal lokaliseres i det nye bygget, vil fortsatt ha en egen museumsleder, underlagt den nye direktøren, forteller Ødegaard.

Har fått kritikk

Endringene er gjort for å styrke Munch-museets profil og utvikling, sa byrådsleder Stian Berger Røsland da han onsdag kveld la fram sin tiltredelseserklæring for Oslo bystyre. Oslo kommune og ledelsen av museet har fått sterk kritikk for måten museet er ledet på. Siden i sommer har Munch-museet stått uten direktør, og i høst har flere ledende skikkelser innen norsk kunstverden krevd at kommunen må omorganisere museet slik at det får en egen og mer synlig direktør. Dagens leder er underlagt flere kommunale direktører som ikke har noen særlig kunstfaglig kompetanse. Nå blir kritikerne av denne organiseringen hørt:

- Munchs kunst er den viktigste kunsten Norge har, og den er også en del av verdens kultur- og kunsthistorie. Når vi nå bevilger tre milliarder kroner til et nytt museum, har vi andre og høyere ambisjoner for å formidle Munch til et breiere publikum både i Oslo, Norge og resten av verden, sier Ødegaard.

- Betyr dette at dere har tatt inn over dere kritikken?

- Jeg har hele tiden ment at det i noen situasjoner er naturlig å stikke fingeren i jorda. I august fattet bystyret det endelige vedtaket om at kommunen skal gjennomføre denne voldsomme investeringen, samtidig som direktørstillingen står ledig. Derfor var det naturlig å gjøre en vurdering av om museet var organisert på best mulig måte.

- Og det kom dere fram til at det ikke var?

- Jeg vil ikke kritisere det som har vært før, men jeg tror at dette er en bedre måte å gjøre de på, sier Ødegaard.

Lyses ut før jul

- Når og hvordan skal den nye direktørstillingen lyses ut?

- Min ambisjon er at vi lyser den ut så fort som mulig og helst før jul. Vi går bredt ut. Dette må være den mest interessante topplederstillingen i kunstfeltet i Norge.

- Betyr det at dere vil lete etter kandidater utenfor Norge?

- Det har vi ikke tatt stilling til ennå, men det er vel naturlig.

- Hva vil du leite etter hos den nye direktøren, i tillegg til at hun eller han må ha god kompetanse på Munch?

- Jeg er opptatt av formidlingen. Her mener jeg vi har et godt stykke å gå i Norge, og vi må anstrenge oss for å nå ut til flere. Vi må ha høyere ambisjoner enn å nå den hvite middelklassen, sier Ødegaard.

- Det er ikke nok å nøye oss med å kommunisere med dem som tilhører en kulturell, politisk eller økonomisk elite. Museer i andre land anstrenger seg mer for å nå et breiere publikum, selv om det selvsagt er store variasjoner innenfor dette også i Norge, sier Ødegaard,

- Det er viktig for oss å finne en leder med kunnskaper, men som også er ambisiøs på vegne av formidlingen.

- Riktig retning

- Dette høres ut som et skritt i riktig retning, sier Åsmund Thorkildsen, direktør ved Drammens museum. Han er en av flere museumsledere som i Klassekampen tidligere i høst kritiserte kommunen for måten museet er organisert på.

- Det er positivt at folk kan forandre mening, hvis de bare får ny informasjon, sier han.

- Du uttalte her i avisen i september at «Å drive et museum er helt i strid med byråkrati».

- Ja, det har å gjøre med at prosessene som er nødvendige i et byråkrati, som langsom og systematisk saksbehandling preget av rutiner og hierarkier, er for tungvint når man skal drive et museum på en pragmatisk og faglig god måte. Men det forutsetter selvfølgelig at man har god økonomistyring.

- Burde denne omorganiseringen ha kommet tidligere?

- Det er lett å være etterpåklok, og om denne saken vet jeg for lite. Men om Oslo kommune her har bestemt seg for å gå for den modellen som praktiseres i staten, nemlig dette med en armlengdes avstand, er det helt utmerket. Jeg har hatt lederposisjoner i kulturlivet i 20 år, og vet at klare strategier og kort vei til styret er viktig, sier Thorkildsen.

- Gledelig

- Dette var en gledelig nyhet! utbryter Anniken Thue, leder for Kunstmuseene i Bergen, og legger til:

- Munch er vårt største varemerke, og en kunstner som snakker til folk.

Thue har kritisert kommunen for å gjemme bort Munch-museet i det kommunale byråkratiet, og tidligere i høst uttalte hun til Klassekampen at museet heller burde bli skilt ut som en egen stiftelse med en sterk og synlig direktør.

- Jeg var til stede under åpningen av en stor Munch-utstilling i Chicago i februar, og der hadde man problemer med å forstå hvem det var som var ansvarlig for Munch-museet i Oslo. Jeg kunne ikke gi noen god forklaring selv heller. Man kan ikke vente at Metropolitan i New York skal kunne forholde seg til å måtte gå omveier i norsk byråkrati. De har forventninger til at det skal være en sterk og tydelig direktør der, en de står på like fot med, sier hun.

Nå viser signalene fra kulturbyråden at ting går i riktig retning, mener Thue:

- Nå kan Ødegaard si at han ønsker seg et internasjonalt toppnavn til direktørstillingen. Det hadde han aldri fått dersom stillingen hadde fortsatt å være langt nede i det kommunale systemet.

- Hva tror du om interessen blant utenlandske søkere?

- Dette blir selvfølgelig en attraktiv stilling. Men det spørs om ikke den nye direktøren bør være en faglig sterk person med kjennskap til det politiske systemet i Norge. En av de første arbeidsoppgavene blir å gjennomføre en stor byggesak. Da er det ikke nødvendigvis en fordel å være utenlandsk, sier Thue.

- Kommer du til å søke selv?

- Nei, jeg begynner å bli en gammel dame, sier Anniken Thue og ler.

- Trenger ikke mase mer

- Dette er en utmerket idé, sier Knut Ljøgodt, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum.

- Å løfte Munch-museet ut av byråkratiet er det eneste riktige å gjøre, det har vært en hemsko i alle år. Det har også vi på utsiden merket når vi har forsøkt å få i stand samarbeid med Munch-museet - et eksempel er innføringen av kommunal avgiftspolitikk på museet. Endelig kan Munch-museet få bli den betydningsfulle, internasjonale institusjonen som det bør være, sier han.

- Hvilke egenskaper bør den nye direktøren ha?

- Det kommer an på om man søker etter en person med Munch-ekspertise eller om man ønsker seg en gallionsfigur. Men man skal være forsiktig med å gape for høyt, vi husker hvordan det gikk med Sune Nordgren, advarer Ljøgodt, som selv sier han neppe kommer til å søke på stillingen.

- Dette var kolossalt hyggelig å høre. Da trenger ikke jeg å mase mer om dette! sier Alf Bøe, direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger i perioden 1976-1995, og en av dem som har vært mest kritisk til kommunens nåværende ledelsen av museet.

- Dette innebærer en mulighet for å rehabilitere direktørstillingen ved museet. Den kommunale modellen har gjort at man lenge har hatt en leder ved Munch-museet som ikke engang har fått lov til å åpne kjeften. Det er for dårlig når det gjelder en institusjon som er helt unik i norsk sammenheng, mener Bøe, som karakteriserer en del av ansettelsesprosessene knyttet til ledelsen ved Munch-museet de siste årene som ”eiendommelige”.