- Vi ville ikke levert en sekk penger og gått igjen, for å si det slik.

Det svarer Leif Lømo, leder av Akademiaprogrammet i StatoilHydro, på spørsmål om bedriften ville spyttet inn penger i forskning dersom de ikke fikk være med på å bestemme hva det skulle forskes på.

Professor ved Markedshøyskolen Trond Blindheim rettet i gårsdagens avis kritikk mot næringslivets sponsing av professorater, fordi han mener de gjør det vanskelig å drive fri og kritisk forskning. Blindheim mener løsningen er at bedrifter gir penger helt uten føringer.

Lømo er for tiden på ferie, og understreker at han kun har kjennskap til Blindheims kritikk gjennom det Klassekampens journalist har gjengitt på telefon. Han avviser likevel at StatoilHydros sponsing av akademiske stillinger på noen måte kan sette forskernes integritet på spill.

- Rause penger

- Den siste avtalen med Universitetet i Oslo det refereres til her, er rause penger. Vi setter ingen betingelser for å bidra med dette. En styringskomité bestående av tre personer fra universitetet og tre fra vår bedrift forvalter dette årlig. Disse pengene er ideelle penger som er ment å stimulere grunnforsking og langsiktig forskning, sier han.

StatoilHydro sitter ikke på sidelinjen og ser på at universitetet selv forvalter midlene.

- Vi er opptatt av å ha en dialog, og pengene er et verktøy for et langsiktig faglig samarbeid mellom universitetet og StatoilHydro. Vi er selvfølgelig opptatt av at pengene blir brukt til noe som er strategisk viktig for universitetet, sier han.

Lømo stiller seg undrende til at det er akademia-programmet som blir kritisert, når den reine oppdragsforskingen burde stått atskillig mer lagelig til for hogg. Han kan heller ikke forstå at forskere skal føle seg tvunget til lojalitet mot sponsoren.

- Jeg kan ikke se at vår opptreden skal få forskere til å føle at de må være lojale, sier han.

Statoil har bidratt med 20 millioner kroner til Universitetet i Oslo og 25 millioner kroner til Universitetet i Stavanger over en femårsperiode.

Påtroppende rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen vil ikke kommentere StatoilHydro-avtalen spesielt.

- Men generelt kan jeg si at vi er opptatt av godt samarbeid med næringslivet, og jeg mener vi har mekanismer på plass for å ivareta integriteten til forskerne våre, sier han.

Feilslått kritikk

Handelshøyskolen BI har tolv gaveprofessorater, sponset av blant andre Toyota, Stein Erik Hagen, Telenor, Statoil og Orkla. Trond Blindheim ved Markedshøyskolen kritiserte i gårsdagens avis BI-ansatte for å forholde seg tause om Stein Erik Hagens utflagging. Han mener Hagens gaveprofessorat gjør det vanskelig å uttale seg.

- Det er en viktig debatt, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen.

- Vi må sørge for at gaveprofessoratene ikke går ut over våre ansattes integritet. Det syns jeg vi klarer, sier han.

Han mener Blindheim begår en «Erasmus Montanus»-feil når han kritiserer BI-ansatte for å ha deltatt for lite i debatten rundt Hagens utflagging.

- Han mener at kjøpte professorer forholder seg tause, og at BI-professorer har forholdt seg tause, og at ergo er de kjøpt og betalt av Hagen. Der syns jeg ikke han treffer. Det er mange grunner til å ikke uttale seg om Hagen-saken, for eksempel at økonomisk teori sjelden sier noe om hva det er riktig eller galt for enkeltpersoner å gjøre, sier han.

Person, ikke tema

- Vi har mange gaveprofessorater, og det er veldig verdifullt for oss. Vi får forske og undervise på felter vi ellers kanskje ikke hadde hatt midler til. Det er alltid en fare, men jeg mener vi har vårt på det tørre, sier han.

- Blindheim mener det er nødvendig at midler fra næringslivet kanaliseres gjennom en felles pott som forskere ved institusjonen fordeler, hva tenker du om det?

- Jeg mener det viktigste er at vi som institusjon får velge hvilken person professoratet skal gå til. Det er rimelig at en giver får si noe om tema, og det er ikke slik at faren for å bli brakt til taushet av sponsorene varierer med tema. Det er viktig at man ikke får anledning til å kjøpe personer, så institusjonene må ha full frihet til å ansette personer i professorater etter det vanlige regelverket, sier han.

- Hva skal til for at dere skal si nei til et gaveprofessorat?

- At temaet er utenfor vårt felt eller at føringene fra giveren er for sterke. Min erfaring er at giverne er bevisste på at de ikke vil påvirke, for de forstår at resultatene av forskingen vil trekkes i tvil dersom giverbedriften har blandet seg for mye, sier han.

Skanska gikk nylig inn med penger til et professorat i betongteknologi og tre vitenskapelig assistentstillinger ved NTNU.

- Vi er opptatt av hvilket forskingsfelt pengene går til, men ikke så opptatt av hvem som bekler stillingen. Vi gir pengene for å videreutvikle vår næring, og fordi NTNU ønsker seg den typen sponsorer, sier konserndirektør Pål P. Syse.

- Ville dere gitt pengene hvis NTNU selv skulle prioritere fagfelt helt fritt?

- Nei, det ville vi nok ikke, sier han.

Telenor har gjennom 20 år vært med på å finansiere forskning og gir blant annet penger til oppbygging av et nytt kompetansesenter med vekt på telecom og strategi ved BI.

- Vi har som policy at penger gitt til forskning ikke skal være veldedighet, det har et forretningsmessig element, sier informasjonssjef Knut Sollid, og utdyper:

- Forskingen vi sponser er helt fri forskning, men det skal være innen teleøkonomi. Skulle vi hatt styring på forskingen vi sponser, ville det være null verdt både for institusjonen og for Telenor, sier han.