- P2 har nesten ikke nyproduserte programmer i sommer, og jeg synes hele kanalen begynner å bli nokså skandaløs, sier litteraturprofessor Irene Iversen.

Hun er frustrert over P2s resirkulering av gammelt stoff. For, som P2 selv skriver på sine hjemmesider: «Flere hører på radio om sommeren. ... Ferietid betyr også for mange bedre tid til å høre radio.» Iversen har lånt kanalen øre, noe som nærmest utelukkende har ført til frustrasjon.

- Her om dagen hørte jeg en musikkommentar av Erling Sandmo, hvor han sa at programmet var nyprodusert i sommer. Etter programmet kom det fram at det var et opptak fra 2003. De sender «Mozart og Madonna» fra februar, med henvisninger til ting som skjedde «i går». De kommenterer såkalte nyheter, men så er programmet et halvt år gammelt sier hun.

- Frysevare

Hun forteller om en finsk student som lette etter stoff om den finske forfatteren Märta Tikkanen, og som var begeistret over å finne seks programmer om henne - til hun oppdaget at det var det samme programmet som var sendt seks ganger.

- P2 serverer frysevare over en lav sko. Jeg hører ganske mye på radio, og du trenger ikke høre mer enn to minutter på P2 før du skjønner at du har hørt programmet minst to ganger før. Jeg har ikke hørt et eneste nyprodusert program i hele sommer. Vi er vant til at programmer på P2 sendes 2-3 ganger i uka, men når de sender programmer flere ganger i uka som har blitt sendt gjennom flere år, da blir det for mye. P2 framstår som en sparekanal med null ressurser, sier hun.

«Mozart og Madonna» byr ifølge P2s hjemmesider på en blanding av gammelt og nytt stoff, mens «Radioselskapet», «Kulturnytt» og «Musikkredaksjonen» er nyprodusert ferien igjennom. «Verdt å vite» sendes som en blanding av «spesial og magasinsendinger». Flere programmer, som «Hallo i uken» og «Scenerom», tar ferie hele sommeren. I stedet for «Bok i P2» sendes opplesninger fra bøker.

Nettengasjement

Iversen er ikke alene om å være frustrert. Knut Harg er sivilingeniør og tidligere Hydro-ansatt, og som engasjert P2-lytter har han meldt seg inn i Facebook-gruppen «Vi som foretrekker P2», hvor han i et innlegg har kritisert kanalledelsens håndtering av de mange sommerreprisene.

- Det har hendt flere ganger at jeg har lyttet til et program i noen minutter før jeg har skjønt at det er en reprise, fordi det ikke har vært annonsert på forhånd. Som fast P2-lytter misliker jeg å bli «lurt inn» i programmer som er blitt sendt før. Når det er reprise bør det presenteres tydelig. Det gjør de av og til, men ikke konsekvent, sier han til Klassekampen.

- Kjør forenklinger

Harg har forståelse for at P2s programmer er ressurskrevende i produksjonsfasen, men mener kanalen kunne valgt å kjøre forenklede versjoner av programmene.

- Språkteigen er et program som ofte har lytterspørsmål inne, og jeg har en mistanke om at de har en del liggende i skuffen. Å ta fram noe av dette i løpet av sommerukene, krever ikke så mye ressurser. Men dette er det P2 som må finne ut av, det er de som kan å lage radio, ikke jeg.

Harg mener likevel at kanalen lever opp til sin misjon.

- Det er ikke kvaliteten det er noe galt med, men at man har hørt det før, sier han.

- Hva tror du dette kan føre til?

- For min del fører det til at jeg skrur av. Det er ingen katastrofe, men det gjør jo at kanalen har færre entusiastiske lyttere enn før.

- Finnes en grense

Magne Lindholm, tidligere redaktør og P2-journalist, mener det er normalt at kanalen sender mye reprise om sommeren.

- P2 programmene er dyre å produsere, og kanalen har færre lyttere om sommeren. Da sendes dyre programmer i reprise. P1 slipper det, for de lager lettere magasinprogrammer og har flere lyttere sommeren gjennom. Men det finnes en grense for gjenbruk, og kanskje nærmer P2 seg den grensa, sier han.

Utdyper ikke

Iversen mener P2 mangler vilje til utdypende journalistikk.

- Det eneste hederlige unntaket er Dagsnytt 18, sier hun.

Kulturnytt har vært nyprodusert sommeren igjennom, uten at det blidgjør professoren.

- De gjentar, på samme møte som de andre nyhetssendingene, den samme nyheten flere ganger på en halvtime, uten å vise noen vilje til å utdype. Jeg veksler ofte mellom P2 og fransk radio, og registrere at mens Kulturnytt gjentar seg selv, kan man på fransk radio faktisk få vite noe, man kan få utdypende kommentarer om hva som skjer i Israel og Tsjetsjenia akkurat nå i løpet av et kvarter, sier hun.