En av fire statlige kulturkroner går til Oslo og Akershus. - Vi kan ikke ha regionale tilbud som er dårligere enn de nasjonale, mener forskere i ny rapport.
Dokumenterer skjevhet: Kulturminister Trond Giske fikk i går overrakt en ny rapport fra Agderforskning som viser at en av fire kulturkroner går til Oslo-regionen. |
I en fersk rapport som ble overrakt kulturminister Trond Giske i går, har tre forskere fra Agderforskning sett på hvordan de statlige kulturmidlene fordeles mellom regionene. Det regnestykket har aldri vært gjort før, og resultatet viser en sterk forfordeling av hovedstadsområdet.
- Jeg tror mange mistenker at skjevheten er der, men jeg håper denne tallfestingen kan bidra til å gi kraft til debatten, sier Helge Røed, som har ledet arbeidet med rapporten.
Forskerne kommer med konkrete forslag til en utvikling av kulturlivet i hele Norge:
* Landet utenfor Oslofjord-området må få en stor del av veksten i kulturbevilgningene.
* Skillet mellom nasjonale og regionale kulturinstitusjoner må oppheves.
* Kulturinstitusjoner i alle landsdeler må sikres en solid statlig grunnfinansiering på linje med de nasjonale institusjonene.
* Finansiering av ulike prosjekter og institusjoner må få en klarere regional fordelingsprofil.
Statens oppgave
Røed mener det må noen strukturelle grep til for å løfte kulturlivet i norske regioner.
- Hvis vi vil få til en skikkelig utbygging av kulturlivet i regionene, må staten spille en rolle. Det er lagt opp til solid vekst i kulturdepartementets budsjetter, og en stor del av det må gå til regionene, sier han.
For med et budsjett i vekst er det mulig å gi mer til noen uten å ta fra andre.
- I et nullsumspill ville det vært vanskelig å ta penger fra hovedstadsregionen og gi til andre. Men det er varslet videre vekst i kulturdepartementets budsjetter, og det er viktig at man får til en regional profil på disse midlene, sier Røed.
For å få til det er det nødvendig å synliggjøre hvordan midlene fordeles.
- Kulturrådet og Kulturdepartementet må synliggjøre den regionale fordelingen av kulturmidlene. Det gjøres ikke i dag. Det er en stor jobb, og vår rapport gir et riss av hvordan det ser ut, sier Røed.
Forskerne har ikke grunnlag for å si om fordelingen har blitt jevnere i løpet av de rødgrønnes regjeringsperiode.
- Fjern regionene
Rapporten slår fast at det er på tide å tenke nytt, også når det gjelder skillet mellom regionale og nasjonale institusjoner.
- Inndelingen i regioner kom til som en del av nasjonsbyggingen. Nå er Norge godt etablert, og vi er over i en ny fase. Det er ikke lenger sånn at vi kan ha regionale kulturtilbud som er et hakk dårligere enn det nasjonale. Alle andre steder enn i Oslo skal regionene gi et bidrag. Hvorfor skal Oslo slippe det, det er der det er størst marked, sier han.
Forskerne ønsker seg også nytenkning fra kulturrådet.
- Vi trenger et kulturråd som kan sette standard for kunstnerisk og administrativ nyskaping, sier Røed.
Han peker på kulturhuset Kilden i Kristiansand som eksempel på måter å tenke nytt: når det åpnes for publikum i 2012 med bruttoareal på over 15.000 kvadratmeter, skal det huse Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Samtidig skal amatører i alle kulturelle avskygninger få plass; popartister, rockere, stand-up’ere og skuespillerspirer er hjertelig velkomne, ifølge kulturhusets nettsider.
Handler om sysselsetting
Men kulturpolitikk handler om mer enn hvilket kulturtilbud innbyggerne landet over skal få. Det handler også om sysselsetting.
- Kulturpolitikk er ikke bare kulturpolitikk. Kultursektoren er en av de raskest voksende delene av økonomien vår, og den henger tett sammen med sysselsetting. Vi bruker stadig mindre på mat, bolig og transport, og mer på kultur, sier Røed.
Den sterke konsentrasjonen av statlige penger til kulturformål i Oslo-området har også ført til at Oslo og Akershus har nesten halvparten av de sysselsatte i kulturnæringen, og over halvparten av medlemmene i de store organisasjonene for profesjonelle kunstnere. Av de andre regionene kommer innlandet dårligst ut, mens Nord-Norge topper lista.
- Innlandet har ikke klart å få på plass de sentrale institusjonene, og de har ikke noe fungerende samarbeid om et regionalt teater, påpeker Røed.
Private midler
Rapporten er finansiert av stiftelsen Cultiva, Sørlandets Kompetansefond, Sparebanken Vest, SR-bank og Sparebanken Pluss, alle sponsorer av lokalt og regionalt kulturliv.
- Slike institusjoner kan være viktige bidragsytere, men det vil svinge fra år til år hvor mye de har mulighet til å bidra med. Derfor er det sentralt at staten står for finansiering av drift og mer permanente finansieringsoppgaver, sier Røed.
Rapporten konkluderer med at den kommunale og fylkeskommunale innsatsen på kulturområdet er noenlunde jevnt fordelt over landet. Rogaland og Stavanger utmerker seg som områder som bruker mye på kultur. Det er altså når det kommer til statlige midler skjevheten melder seg.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.