Glemt: - Hobbes lyktes så godt med å delegitimere republikansk teori at vi har glemt hele den tradisjonen, mener Quentin Skinner. |
- Vi er oppdratt til å tenke at så lenge ingen blander seg direkte inn i våre handlinger, er vi frie. Men slik er det ikke nødvendigvis. Vi er mindre frie enn vi tror.
Det sier Quentin Skinner, filosofen og idéhistorikeren som ble professor ved Cambridge i en alder av 37 år, hvis bøker har blitt plassert blant etterkrigstidens viktigste, og som nå for første gang blir gitt ut på norsk.
«Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet», gitt ut av Res Publica, er en samling av hans tekster som turnerer rundt frihetsbegrepet - slik tittelen klart signaliserer.
Det er selvfølgelig i anledning boklanseringen han er i Oslo, og Klassekampen møtte ham i etterkant av en av de to forelesningene han har gitt på Blindern denne uka.
Ubevisst ufri
Hvordan kan vi være ufrie når ingen blander seg direkte inn i det vi gjør? Det er nøkkelspørsmålet, mener Skinner.
- Det liberale svaret er at det ikke er noe frihetstap uten innblanding. Det republikanske svaret, som jeg står for, er todelt. For det første mener jeg at når noen har en vilkårlig makt over deg, er du aldri fri. Dine handlinger vil alltid bero på det en annen tillater deg å gjøre. Man kan godt være i en slik situasjon uten å være klar over den, og jeg tror vi er i en slik situasjon i dag, sier han, og fortsetter:
- Men når du først blir klar over dette forholdet - at en annen har makt over deg - vil det endre noe i dine handlinger.
For den som er i en usikker jobb, og heller ikke er fagorganisert, beror muligheten for inntekt på arbeidsgiverens velvilje til å fortsette å la henne arbeide. I en slik situasjon handler man på en annen måte enn om tilværelsen hadde vært forutsigbar, mener Skinner.
Slaviske slaver
- Slaver oppfører seg alltid slavisk. Ikke fordi de vet at de vil bli møtt med sanksjoner om de gjør noe som går mot herrens vilje - men fordi de ikke kan vite hva som vil skje om de foretar et slikt valg. Usikkerheten, uvissheten, begrenser menneskenes handlinger, uttaler han.
- Når vi forstår dette, vil vi begynne å identifisere hvem som sitter med den kontrollerende makten. Vi vil skjønne at arbeidsgivere har mer kontroll over arbeidstakerne enn tidligere, at menn har kontroll over kvinner, og kunne begynne å arbeide for at dette skal jevnes ut.
Noe av problemet i dag, er nettopp at vi har blitt uoppmerksomme på hvor lite frie vi er i våre demokratiske samfunn, mener Skinner, og peker på de seinere årenes rådende diskurs om at vi i vesten lever i frie samfunn, mens det er «de andre» som er ufrie. Det synet står nokså langt fra realiteten, mener den tidligere Cambridge-professoren, som i dag er professor ved University of London.
Gjøre, legitimere
Nettopp for å avdekke dette, kan man gå til den andre delen av det som har opptatt Skinner som filosof: språkfilosofien.
- I politikk er det bare mulig å gjøre det du kan legitimere. I dag, når kapitalismen er i krise, forsøker den politiske diskursen å produsere en legitimitet i forhold til de valgene de har gjort tidligere. Liberaliseringen har foregått under dekke av at man jobber for de felles godene - nå argumenterer man for at skattebetalerne skal være med på å redde bankene, for å redde dette systemet. Man må alltid skrive en ny historie.
Men mens den tradisjonelle teksttolkningen består i å forsøke å forstå hva politiske tekster er og hva de sier, er Skinner opptatt av hva disse tekstene gjør.
- Det de gjør, er nettopp å forsøke å legitimere. Tekster innen politisk filosofi er alltid ideologiske. Det finnes ikke noe sånt som en rein politisk filosofi. Når vi ser på hva en slik tekst gjør, eller hva den forsøker å forsvare, vil det endre vår tolkning av den.
Leviathan
En av de tekstene Skinner er mest opptatt av, er den britiske filosofen Thomas Hobbes’ berømte bok «Leviathan», som ble skrevet i 1651. Skinner har tidligere gitt ut flere bøker om filosofen, blant annet kom «Reason and Rhetoric in the Philosophy of Thomas Hobbes» i 1996.
- Å forstå Hobbes, er å forstå hva han gjør: nemlig å delegitimere republikansk teori. Det lyktes han for øvrig så godt med at vi helt har glemt den republikanske tradisjonen, sier Skinner, som under sitt foredrag til de mange frammøtte minnet om at Hobbes var den første filosofen som ga en tydelig definisjon av frihetsbegrepet.
Hobbes’ frihetsbegrep var tuftet på tanken om at så lenge ingen hindret en i å utføre en handling, var en fri. Tanken om at denne hindringen fra å handle kunne være intern, eller internalisert, ble først luftet av John Stuart Mill, og seinere videre utarbeidet av henholdsvis Freud og Marx. Med Charles Taylor og Hannah Arendt kom ideen om at frihet er å ha tilgang til den offentlige arena (politikken) - men Skinner mener det ville være en kardinalfeil å si seg fornøyd med dette.
Republikanisme
Derfor er det viktig å gjenreise den gamle republikanske tradisjonen, som har røtter helt tilbake til det gamle Roma, mener Skinner.
- Man er først et fritt menneske når man ikke er underlagt noen andres vilkårlige makt. En herre trenger ikke nødvendigvis være slem mot sine slaver for at de skal være ufrie. Poenget er at de aldri kan forutse, og heller ikke påvirke, hva den som sitter med makten vil gjøre. Friheten er ulikt fordelt, og det vil republikanismen rette på. Bare i en republikk kan menneskene være frie, uttalte han under forelesningen.
- Hvorfor glemte vi republikanismen i utgangspunktet?
- Den krevde for mye av staten. I dag ser vi på staten som en som forsvarer oss - men vi krever ikke at den skal sørge for vår uavhengighet. Det ville kreve mye mer å si at ingen vilkårlig makt skal utøves.
- Er det ikke et lite paradoks i at staten skal sørge for at vi er uavhengige?
- I en republikk er det jo vi som er staten. Det er ingen ting i veien for at vi skal kunne endre på våre institusjoner. Og vi burde prøve. Men at det er vanskelig - det er klart.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.