I Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFF) merker man konsekvensene av at bokbransjen har opplevd salgsnedgang de siste månedene og at en generell usikkerhet rår. Generalsekretær i NFF Trond Andreassen forteller at de akkurat nå bistår medlemmer som er råket av nedgangstidene:

- Det er flere forfattere som har opplevd at påbegynte bokprosjekter stanses, at kontrakter annulleres. For det er konsekvensen når noen av de store forlagene forteller at de må gi ut færre bøker. Da stanses påbegynte prosjekter på grunn av at «salgspotensial ikke er til stede».

- Kan du si noe mer om situasjonen til disse forfatterne?

- Ikke noe mer enn at konfliktene handler om hvorvidt det er inngått bindende kontrakter eller ei. Vi har fire saksbehandlere som jobber med slike saker nå. Siste måneders utvikling er noe som merkes i bransjen akkurat nå.

- Klassekampen intervjuet flere forleggere forrige uke; ingen av de mente at bransjen var rammet av en krise…

- Jeg har lest intervjuene og ser at de dere har snakket med synes det meste er greit. Men hadde dere valgt andre forleggere ville dere sikkert fått andre svar og andre historier. For det finnes de som sliter ekstra nå. Og blant våre 5300 medlemmer er det altså noen som ikke får fullføre påbegynte arbeidsoppgaver man har kalkulert med.

Mangfoldet ofres

Andreassen har vært generalsekretær i NFF siden midt på 80-tallet og sier at siste tiårs liberalisering av bransjen har hatt store konsekvenser.

- Der det tidligere gjaldt et slags public serviceprinsipp om at man skulle tjene sitt publikum, man hadde en plikt til å gi ut det som ikke selger slik at mangfold og tilgjengelighet ble sikret, er det nå i stadig større grad markedsstyring som gjelder. Resultatet er at et enfold vokser fram, noe Cecilie Napers undersøkelse viser (se sidesak, journ.anm.).

- Men bokprisene har falt; det er vel bra for bokkjøperne og noe som på sikt kan stimulere til enda mer lesning?

- Priskonkurransen har vel heller gjort at mangfoldet er krympet til fordel for de store, men få bestselgerne. Det er ikke bra. Men det finnes en god side ved denne vektforskyvningen: at det vokser fram gode småforlag som tilbyr ambisiøs, smal og flott litteratur. For eksempel Gunnar Totland som dere intervjuet i forrige uke og hans forlag Transit, Bokvennen og Vidarforlaget.

- Vil slike forlag spille en viktigere rolle i framtida?

- Det vi i hvert fall ser er at stadig flere forfattere går til mindre forlag med prosjektene sine. Fordi de store forlagene oftere og oftere initierer bokprosjekter selv. Forlagenes våte drøm er en kjendis som skriver om en kjendis.

Kulturforpliktelsene glemt

I forrige ukes intervjuer med forlagssjefene i Gyldendal og Cappelen Damm mente de at de som storforlag er garantister for mangfoldet; at deres bestselgere er med og sponser smalere utgivelser.

Trond Andreassen er ikke uenig i det, men sier at det ikke er nok å produsere et mangfold, man må også jobbe for at mangfoldet skal få et marked:

- Oppmerksomheten ledes mot det kommersielle, slik at det overskygger mye som ellers hadde fortjent oppmerksomhet.

- Hvem er ansvarlig for det?

- Føringene legges ute i bokhandlene. Man sier at man vet «hva kundene vil ha». Men da har forlagene gitt fra seg makten. Og det kan de ikke gjøre. Dette er en kulturbransje, ikke en underholdningsbransje. Man har fått støtte i form av momsfritak og dispensasjon fra konkurransereglene fordi man skal ivareta viktige kulturforpliktelser. Det er forlagenes jobb å vise fram viktige, flotte og uventede aspekter ved Norge og verden i dag. Da må man jobbe for det!

- Hvordan kan man motvirke de dårlige utviklingstrekkene i denne bransjen?

- Kanskje gjennom eierskapsbegrensninger og ordninger som sikrer et breiere mangfold.

- Hva tror du vil skje av endringer i den nærmeste framtida?

- Det blir nok færre bokhandler. På produksjons- og salgssiden er det mangfoldet jeg frykter for. Det understrekes av Cecilie Napers undersøkelse og det faktum at vi må hjelpe medlemmer som får annullert bokkontraktene sine.