Forlaget Unipub kommer nå med en serie begrepshistoriske utgivelser. Tanken er at vi må forstå hvilke betydninger og bruksmåter begreper har hatt før, for å forstå dagens bruk og betydning.

Det kommer utgivelser om begrepene staten, verden, revolusjon, helse, og historie. Bøkene vil sirkle inn betydningsvalører opp gjennom historien, og analysere måten begrepene brukes i dag.

Denne uken kommer første bok. Den har tittelen «Imperium. Imperialisme», og er skrevet av seriens redaktør Helge Jordheim og statsviter Iver B. Neumann.

Mer positiv valør

I Dagbladet mandag kom forfatterne med en spisset og polemisk kronikk, men bokas argumenter går ellers i samme retning, sier Iver B. Neumann. Han mener det nå er mulig å omtale imperium og imperialisme i positive termer.

- Dere går langt i å avvise venstresidens begrepsforståelse?

- Jo, men det var bare en kort historisk periode den sosialistiske diskursen dominerte. Begrepet har vært kidnappet av venstresiden. Lenin rappet det meste fra liberalere som John Hobson, sier Neumann.

Venstresidens imperialismeforståelse beskrev en økonomisk teori, og har etter avhengighetsteoriens gjennombrudd på 1960-tallet har det fungert mer som et skjellsord, mener Neumann.

- Er det noe vi ikke trenger så er det denne imperialismekritikken. Vestens utbytting av Afrika er gjennomanalysert. Vi prøver å gå løs på et spørsmål som ikke er belyst i samme grad, sier han.

Neumann mener imperiebegrepet kan åpne opp for nye problemstillinger.

- Verden ser ut til å bevege seg bort fra et system av suverene stater, i retning av noe annet og mer uklart, som kanskje kan fanges i begrepet imperium, sier han.

«Imperiet» av Hardt og Negri, som er det mest omskrevne eksempelet fra seinere tid, har ikke Neumann særlig sans for.

- Den er ikke særlig potent. Det er bare en feiring av et diffust motstandsprosjekt, og et diffust objekt kalt «mengden», sier Neumann.

Han mener denne analysen ikke fanger opp USAs rolle i verden, der begrepet først og fremst omklamres av de neokonservative. Deres bruk av begrepet bunner i en universalistisk tanke om USA som en modell resten av verden bør formes etter.

- Det er et ideologisk program, som ikke nødvendigvis bunner i økonomiske interesser. De neokonservative tror nok virkelig på dette, at verden bør bli som USA.

Kan være villedende

Statsviter Torbjørn Lindstrøm Knutsen mener denne oppfattelsen henger sammen med den kalde krigens slutt. Da USA sto igjen som eneste supermakt, framstod de som mektigere enn noen stat hadde vært - helt siden det romerske imperium.

Han mener likevel ikke imperiebegrepet er dekkende for USAs rolle i dag.

- De bygger ikke imperium i ordets opprinnelige forstand, det er ikke snakk om å frata suverenitet, og skape imperiale satellitter, sier han.

Han mener begrepet fortsatt har mange negative konnotasjoner, og at å bruke det på dagens USA kan vekke historiske assosiasjoner som er villedende. Det er dessuten viktig å skille nøye mellom begrepene imperium og imperialisme, mener han.

- Det er som å blande kommunal med kommunisme. Det er helt forskjellige ting., sier Knutsen.

Mens imperialisme er et ord som oppstår mot slutten av 1800-tallet, kan begrepet imperium spores til romersk tid.

Det er særlig det sistnevnte som nå kan sies å ha en renessanse, sier Knutsen, selv om han synes Neumann står i fare for å trekke det vel langt:

- Det er overdrevet å si at imperiebegrepet har blitt stuereint, selv om en del røster har tatt til orde for at imperier kan være et ordnende prinsipp i en anarkisk verden, sier Knutsen.

Han mener begrepet hegemoni er mer dekkende for USAs økonomiske og politiske rolle i verden. Han er enig med Neumann i at det finnes tendenser som går mot det suverene statssystemet.

- Men dette vil jeg heller kalle en føderativ trend, som man for eksempel ser i Europa, sier han.

Knutsen peker på to motstridende tendenser: på den ene siden at tradisjonelle territorialstater avgir suverenitet, som i Europa. På den andre siden tendenser som at vestlige intervensjoner har statsdannelse som formål, og at mange konflikter i den tredje verden bunner i et ønske om statlig suverenitet.

- Hvilken av disse trendene som er dominerende er ikke godt å si. Det kan jo tenkes at vi har en større trend, hvor de som ikke har noen stat får eller blir pådyttet statlig suverenitet, mens de statene som har godt rotfeste er i stand til å knyttes tettere sammen, sier han.

Han synes likevel det er positivt å få åpnet en debatt om begrepene som tar utgangspunkt i historien.