Irland

Mandag 23. juni, 2008
- «Jeg kan ikke si hvorvidt det vil bli nye folkeavstemninger om denne saken.» Uttalelsen fra den irske statsministeren Brian Cowen kom etter at han hadde blitt utsatt for mer eller mindre åpent press om å få på plass en ny folkeavstemning etter at et flertall av irene sa nei til Lisboatraktaten. Det bør ikke overraske noen om presset for en ny avstemning øker de kommende månedene. Blant andre Frankrikes president Nicolas Sarkozy har gjort det klart at han mener irene bør ordne opp i problemene de har stelt i stand, ved å sende irene tilbake til urnene.
- Eliten i EU har et syn på folkeavstemninger og motstand mot den politiske utviklingen i Unionen, preget av en bunnløs arroganse, kanskje best uttrykt av Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker etter den franske folkeavstemningen om EU-grunnloven i 2005: «Et ja er det eneste gyldige svar. Et nei er bare en omvei.» Da Juckner lirte av seg dette hadde det franske non overrasket en politisk elite i EU som regnet med et overveldende oui, som skulle bidra til å gi EU-grunnloven et skinn av folkelig begeistring. Slik gikk det altså ikke. Lisboatraktaten ble et svar på sjokket, det ble «en utvannet byråkratisk nødløsning, som uten videre kunne trumfes igjennom bak ryggen på befolkningen», for å låne en formulering fra den tyske filosofen Jürgen Habermas. I en artikkel i Der Spiegel, skriver Habermas at regjeringene i EU «med denne siste kraftanstrengelsen, brutalt har demonstrert at de alene treffer avgjørelser om Europas skjebne». Den samme holdningen ble for øvrig uttrykt av de danske Socialdemokraternes leder Helle Thorning-Schmidt da hun forrige uke foreslo å avskaffe folkeavstemninger om traktatendringer i EU. Forslaget er skreddersydd for å legge lokk på all debatt om den politiske utviklingen i EU.
- Forrige gang irene sa nei til en EU-traktat, ble de som kjent sendt tilbake til urnene. Det er grunn til å tro at det samme vil skje igjen, og at det kan skje allerede før nyttår. Dette vil ifølge Habermas være «lite annet reinspikket kynisme fra makteliten, overfor de velgerne de i ord hevder å respektere».










