EU-kampen for det gode liv

«Man ønsket reelt å ta annerledeslandet på alvor» Line Esborg

Skriv ut Tips en venn

Nei-dronninga foran folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994, Anne Enger Lahnstein, i studio etter en partilederdebatt. Foto: Jon Eeg, Scanpix

- EU-kampen mobiliserte ikke bare til standpunkt, men også til handling. Derfor ville jeg først og fremst undersøke EU-saken som mobiliseringskraft, og se på hva det er som får folk opp av sofaen, sier Line Esborg. Hun er kulturhistoriker, og avlegger den 30. april sin doktorgradsavhandling «Det norske nei til EU. En studie av motstand som kulturell» ved universitetet i Oslo.

- Tidligere har det vært forsket på hvem som stemte ja, hvem som stemte nei osv, og meningsmålingsstudier er viktige redskap for å undersøke hva folk mener, men forklarer ikke nødvendigvis hvorfor folk mener det de mener. Min avhandling handler om den norske EU-motstandens egenart og virkemidler, en praksis som tidligere ikke er beskrevet. Jeg ville gå inn i neisidas meningsunivers, sier forskeren, som selv ikke var aktiv under EU-kampen, rent ut over at hun avga sin stemme. Hun utdyper:

- Meningsuniverset handler om hvilke meningssammenhenger motstanden er forankret i. Hva slags nasjonale fortellinger og forestillinger Nei til EU (NTEU) forsøkte å trekke veksler på i sin motstandsretorikk.

Esborg har ikke gjort noe forsøk på å gå gjennom alle argumentene som ble fremmet - derimot har hun ønsket å se argumentene samlet, for å finne igjen hovedtematiseringer av hva saken egentlig gjaldt og hvilke strategier NTEU tok i bruk for å overtale flest mulig til å stemme nei.

- Tematikk som skillelinjer, avstand til makt, og forskjellen folk/elite går ofte igjen i argumentasjonen, og kan også forankres historisk. Ved å fortelle seg inn i en versjon av norgeshistorien - den som vektlegger motmakt - klarte NTEU å vekke gjenklang hos deler av befolkningen. NTEU skisserte en verden av felles erfaringer mange kunne kjenne seg igjen i.

Motmaktstradisjon

Det er altså motmakt som har vært NTEUs fortolkningsnøkkel. Esborg har forsøkt å belyse hvilke momenter av denne historieversjonen NTEU i størst grad trakk veksler på. Blant de sentrale tema finner vi «vår felles fortid», «nasjonalstatens kampår», «velferdsstaten», og ikke minst den velkjente sentrum/periferi-debatten.

- Ut fra dette begrepet er det mulig å forstå norsk historie som resultat av en folkelig kamp, det være seg kampen mot naturkreftene, mot fremmed herredømme eller okkupasjon. Motmakt er altså å forstå som et mulig perspektiv på historien, som favoriserer opposisjonelle relasjoner, som ser historien som historisk utvikling, som et resultat av en folkelig kamp med en bestemt retning - motmakt. EU-kampen passer godt inn i denne fortellingen.

- Genial strategi

Doktorgradsavhandlingen er basert på hennes eget feltarbeid fra 1997-1999, hvor hun intervjuet aktivister på lokalplanet i tre ulike regioner, (en innlandskommune, en nordnorsk kystkommune og en bydel i Oslo) i tillegg til flere av de ansatte ved organisasjonens hovedkontor. Esborg fant at NTEUs argumentasjon skapte en vesentlig ramme for hvordan EU-standpunktet struktureres, organiseres og tolkes.

- Kjerneargumentasjonen kretser rundt tre motsetninger: «Folkestyre eller union», «Solidaritet eller union» og «Miljø eller union». Dette er argumentasjon for viktige verdivalg NTEU ønsket å understreke. Samtidig er den positiv i formen, fordi den først sier hva man er for. Dessuten er argumentasjonsformen åpen nok til at den enkelte EU-motstander kan tenke seg selv og sine egne, personlige argumenter inn i den.

- En vellykket kommunikasjonsstrategi, med andre ord?

- Ja, det er egentlig ganske genialt.

Det gode liv

- I motsetning til andre politiske spørsmål, engasjerte EU-kampen folk personlig. Man fikk inntrykk av at «dette er viktig både for meg og for nasjonen som fellesskap». Utvalget av de jeg har snakket med, viser at det er mange som verken før eller siden har engasjert seg i politikken.

Men for mange var EU-kampen det lille puffet de trengte for å komme seg inn i partipolitikken.

- Noen hadde aldri stått på stand før, men ble vervet til partipolitikken i etterkant av EU-kampen fordi de fikk synliggjort sine politiske evner, sier Esborg.

- Hva var det avgjørende for å få dem inn i politikken?

- Selv om det kanskje høres pompøst ut, tror jeg at det for mange handlet om verdier, om idealer, og om forestillinger om det gode liv - hva vi vil at fremtiden og samfunnet kan bli. Medlemskap i EU ble ikke sett på kun som en trussel mot den norske stats suverenitet, men også en trussel mot den nasjonale og kulturelle identitet og det som ble oppfattet som en særegen norsk måte å organisere samfunnet på - nemlig norsk folkestyre.

Gjennom feltarbeidet ble Esborg selv inspirert av neisidas engasjement.

- Ikke nødvendigvis fordi jeg tok inn over meg argumentene, men på grunn av alle de politiske diskusjonene jeg ble "tvunget" inn i, som jeg har satt umåtelig pris på.