Stans støtten

Mandag 28. april, 2008
- Det er en velkjent melodi: I tråd med gjeldende praksis de siste tiårene, skal Burundi tvinges til å privatisere kaffesektoren. På samme måte har vestafrikanske land som Benin og Mali tidligere har blitt tvunget til å privatisere og liberalisere den viktige bomullssektoren. Nå er altså turen kommet til Burundi. Som Klassekampen omtalte på lørdag, slo Verdensbanken nylig fast under vårmøtet til Bretton Woods-institusjonene IMF og Verdensbanken i Washington, at Burundi ikke har oppfylt nødvendige krav for å få godkjent en etterlengtet gjeldsslette for landet. Fram til Verdensbankens krav om privatisering av to statlige selskaper i kaffesektoren er oppfylt, må det konfliktrammede fattige landet belage seg på å betale 15 millioner kroner i året.
- Verdensbankens råkjør overfor Burundi er ikke unikt. De siste tiårene har Bretton Woods-institusjonene gjort alt for å diktere politikken i fattige land, gjennom krav om liberalisering og privatisering som betingelse for å motta lån fra institusjonene. Slik har fattige land blitt holdt fast i et nykolonialt grep, mens muligheten deres til å føre en selvstendig økonomisk politikk har blitt undergravd. Dette har preget svært mange av verdens fattigste land, som nettopp Burundi. Det afrikanske landet er ett av landene som siden 2005 har inngått i Verdensbanken og IMFs program for gjeldsslette under navnet Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC). Gjennom dette programmet har en rekke land privatisert sentrale sektorer, Burundi er med andre ord ikke unikt når det stilles overfor et slikt privatiseringskrav. Råkjøret over Burundi er likevel et godt eksempel på at praksisen fortsetter, på tross av gjentatte forsikringer fra Verdensbanken om at den har gått bort fra denne omstridte praksisen. Dette har også blitt avdekt gjennom en rekke studier de siste årene: Verdensbankens forsøk på å diktere politikken i fattige land har på ingen måte stanset.
- I Soria Moria-erklæringen slås det fast at norsk bistand ikke skal gå til prosjekter som innebærer krav om privatisering og liberalisering. Regjeringen burde ta konsekvensen av dette og la Verdensbanken få smake sin egen medisin, og stanse den økonomiske støtten til banken.










