
Danser med queer Prøysen
Onsdag 16. april, 2008
FAKTA
Dette er saken
- TOYBOYS består av Terje Tjøme Mossige og UIf Nilseng. De driver med dans og danseteater.
- Begge har gått på statens balletthøyskole, og har lenge jobbet innen fri scenekunst. De etablerte samarbeidet i 2002.
- «The Man at the Tram Stop» er deres femte produksjon. Den tar opp Alf Prøysens tekster fra et queerperspektiv, og går på Dansens hus i Oslo onsdag til lørdag denne uken.
- Forestillingen tar utgangspunkt i Prøysen-debatten sommeren 2004, etter at biograf Ove Røsbak offentliggjorde at Alf Prøysen etter all sannsynlighet var bifil.
I forestillingen «The Man at the tram stop» kommer danseteaterduoen TOYBOYS til å behandle tekstene til Alf Prøysen ut fra et kjønnsperspektiv. Bakgrunnen er avsløringen om Alf Prøysens bi- eller homoseksualitet som biografen Ove Røsbak kom med i en avisdebatt sommeren 2004. Duoen har jobbet med en del av Prøysens tekster, blant annet «Mannen på holdeplassen».
- Vi har latt oss inspirere av Prøysens tekster, blant annet denne. Så har vi vridd og vendt på dem i lys av hans seksuelle dobbelthet, sier Terje Tjøme Mossige i TOYBOYS.
- Ulf Nilseng og meg jobber ut fra det man kan kalle et queerperspektiv, altså basert på en del kjønnsteoretiske og -politiske innfallsvinkler. Det er det veldig få som driver med i kunst generelt, og særlig innen scenekunst. Det feltet er utrolig heteronormativt. I scenekunsten er det så mye mann-kvinneproblematikk at man får det helt i halsen. Aldri noe mann-mann eller kvinne-kvinne. Og når det er der, skal man liksom ikke ta det på alvor, alltid lage komedie av det.
- Vi bestemte oss for å jobbe med Prøysen på bakgrunn av biografidebatten. Vi synes det var helt utrolig at det ble så fryktelig kontroversielt som det ble, at alle skrek og hylte og ble gale over dette. Jeg mener: Mannen var bifil, stakkar. Det burde ikke være så kontroversielt.
Et ikon
Mossige mener at litt av grunnen til at debatten ble så betent er å spore i rollen Prøysen spilte i den norske offentligheten:
- Han var et sånt ikon for oss, en koselig barnehageonkel som sang søte, fine sanger. Noen har en holdning om at det er vanskelig i seg selv. At det er noe som er ubehagelig å snakke om, og særlig når dette mennesket var et sånt ikon. Noen av kunstnerne han hadde jobbet med lurte på om dette var noe man skulle rippe opp i, og så videre.
Mossige mener at dette impliserer at det norske samfunnet ikke er så frisinnet som man gjerne antar:
- Vi tror at vi er åpne om dette i Norge i dag, men det ble jo tydelig i løpet av denne debatten at det er vi jo slett ikke. Dette var jo ikke en gang noe man spekulerte i, men et fakta. Etter de vitnesbyrdene som kom på bordet kan man ikke tvile på det lenger, og da er det merkelig at man «ikke vil rippe opp i det». Når man så ser hvilken dualisme som egentlig lå i ham, så er det klart at det er interessant for oss som kunstnere. Vi ser at det er noe som mangler i fremstillingen av hans tekster.
- Så det vi har jobbet med har vært dualitet, altså spaltetheten i menneskesinnet. Folk som ikke tør å være det de egentlig er, fordi de lever i et heteronormativt samfunn.
Improviserer
Arbeidsmetoden TOYBOYS bruker for å arbeide frem tekst og koreografi er spontan og improviserende:
- Alt vårt materiale kommer frem via improvisasjon. Vi leser tekstene vi skal jobbe med, prater masse om det; kommer inn i materien så vi har et grunnlag for å fremskaffe materialet vi skal bruke. Så går vi i studio og setter på et videokamera og improviserer fritt i halvannen time.
- Det gjør vi så hver dag i en uke. Når vi er ferdige ser vi på materialet og finner frem de tingene vi har lyst å arbeide videre med. På noen deler tar vi tekst og koreografi rett ut som det er, i andre bearbeider vi stoffet mye. Til slutt sitter vi igjen med en forestilling.
Til Latin-Amerika
TOYBOYS har også tenkt seg å bryte nye grenser i Prøysen-formidlingen ved å åpne en ny front i Latin-Amerika:
- Grunnen til at vi måtte internasjonalisere tittelen er fordi vi skal på turne seinere, til Mexico og Guatemala. Og så har vi nettopp gjort forestillingen på Havana. Det er femte året vi er på en festival de har der rundt påsketider.
De to scenekunstnerne skal også delta på et seminar i forbindelse med forestillingen. Seminaret lørdag den 19. april arrangeres av Dansens hus sammen med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Det kommer til å handle om queerteori, seksualitet og Prøysen.
På seminaret kommer litteraturviter ved NTNU, Britt Andersen, til å nylese Alf Prøysens forfatterskap i lys av Røsbaks avsløringer, mens Wencke Mühleisen kommer til å snakke mer generelt om seksualitet som tema i kunst og forskning.










