Den norske Kongsberg Gruppen har inngått en kontrakt med tyrkiske myndigheter som innebærer levering av sjømålmissiler til den tyrkiske marinens Sikorsky-helikoptre.

Våpensalget på rundt 210 millioner kroner springer ut av en opsjon som har ligget i en kontrakt selskapet inngikk med Tyrkia i 1999. Dette gjorde den norske våpenprodusenten - der staten eier halvparten av aksjene - kjent ved utgangen av mars.

Salget vekker til live en kjent strid om norsk våpeneksport. Forrige gang slike raketter ble solgt til Tyrkia var i 1999, og den gang førte salget til en omfattende politisk strid.

Blant de som protesterte høylydt mot salget den gang var Sosialistisk Venstreparti, som i dag sitter i regjering. SV-leder Kristin Halvorsen ville ikke kommentere saken overfor Klassekampen i går, med henvisning til at hun ikke kjenner til saken.

Partiets representant i forsvarskomiteen på Stortinget, Bjørn Jacobsen, varsler imidlertid overfor Klassekampen at det kan være duket for en ny politisk strid om pingvin-rakettene. SV-representanten varsler nå at han vil ta denne saken opp internt i partiet.

- Kriteriene for eksport av våpen er brutt, ikke minst på grunn av hendelsene den siste tiden, sier Jacobsen til Klassekampen.

Omstridt historie

Jacobsen mener det nye salget av pingvin-raketter er et brudd på retningslinjene for norsk våpeneksport, slik de ble utformet på 1950-tallet. Ifølge disse skal det ikke selges våpen til land i krig, eller til land der krig truer.

Norge har en lang og omstridt historie for salg av våpen til Tyrkia, som har den nest største hæren i Nato, etter USA.

I mars 1995 slo imidlertid handelsminister Grete Knudsen fast, etter hardt press, at regjeringen midlertidig ikke ville gi flere lisenser for våpeneksport til Tyrkia. Da det året etter ble kjent at det likevel ble innvilget lisenser for eksport av deler til pingvin-raketter, ble det møtt av hard kritikk fra opposisjonen. Senterpartiets Marit Arnstad anklaget regjeringen for brudd på lovnadene og ba om tilslutning til forslag om totalt forbud mot våpeneksport til landet. Dette fikk støtte fra Kristelig Folkeparti og SV.

Bondevik snudde

I desember 1999 ble det imidlertid kjent at Bondevik-regjeringen hadde innvilget Kongsberg Gruppen lisens for salg av 16 raketter til Tyrkia, til en verdi av 300 millioner kroner. Dette etter at regjeringen kort tid før hadde uttalt at et slikt salg ikke var aktuelt.

Mens de som forsvarte salget viste til at sjømålmissilene ikke ble brukt mot kurderne, mente kritikerne at det uansett var galt å bidra til å styrke Tyrkias militærapparat. Begrunnelsen som først ble gitt var de omfattende bruddene på menneskerettigheter, forholdene i tyrkisk Kurdistan og Tyrkias militæraksjoner i den FN-fredede sonen i Nord-Irak.

Mens opposisjonen i 1999 kritiserte at våpen likevel ble solgt til landet, svarte Utenriksdepartementet med at de mente forholdene hadde bedret seg, og at Norge hadde fått «klare forpliktelser fra den tyrkiske regjeringens side om videre tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet».

De siste månedene har Tyrkia gjennomført en rekke flyangrep og en større bakkeinvasjon i irakisk Kurdistan, til protest fra de kurdiske myndighetene i området. Tyrkia anklages også for å ha bombet sivile mål.

I tillegg anklages Tyrkia fortsatt for brudd på menneskerettighetene. Saken blir ikke mindre betent av at Tyrkias forfatningsdomstol har besluttet at det kan reises sak mot regjeringspartiet AKP, og at partiet kan bli forbudt. Det pro-kurdiske partiet DTP trues også med forbud, i tillegg til at det er reist sak mot en rekke politikere fra partiet.

Vil ha forbud

Dagens salg av pingvin-raketter er en forlengelse av en opsjonsavtale som ble gitt i forbindelse med salget i 1999.

Det lyktes ikke Klassekampen i går å få klarhet i hvorvidt Kongsberg Gruppen har måttet søke UD om ny eksportlisens for den nye kontrakten.

Bjørn Jacobsen fra SV viser nettopp til militæraksjonene i irakisk Kurdistan når han nå sier at det burde være totalforbud mot norsk salg av våpen til Tyrkia. Han forteller at saken ikke har vært diskutert i Stortinget, og mener det er et stort problem at Stortinget får vite om slike eksporter tidligst ett år senere, gjennom eksportmeldingen.

- Det er derfor viktig at vi får på plass et eksportkontrollråd, for å komme tettere inn på hver lisensering, sier han.

Saken er ifølge Jacobsen et eksempel på at norsk eksportpolitikk «vannes mer og mer ut».

- Det blir mindre og mindre debatt om Norges rolle som krigsprofitør, sier Jacobsen og spør om allianseforpliktelser slår i hjel det at våpen ikke skal selges til land i krig.