** Hvem heier du på? Obama eller Clinton? I takt med at medias dekning av primærvalgene i USA har eksplodert, har dette spørsmålet blitt en gjenganger, også i Norge. Det fullstendig absurde i dette er selvsagt at det spiller absolutt ingen rolle hva du eller jeg måtte mene. At det har blitt et vanlig spørsmål, er likevel ikke spesielt overraskende: Det gjenspeiler medias dekning av valgkampen. «Amerikanske presidentvalg er blitt det politiske sidestykket til VM i fotball. Halve planeten følger det på tv. Alle kjenner igjen stjernespillerne, og de fleste kjenner spillets regler,» skriver den britiske forfatteren Timothy Garton Ash i avisa The Guardian. Ash viser til den overståtte tsunamitirsdagen og skriver at «selv om denne bare er det politiske sidestykket til en kvartfinale i fotball, er vi alle fanget».

** Som Ash skriver finnes det et rasjonelt element bak den enorme fasinasjonen for presidentvalget i USA: Hvem som er president i USA har stor betydning for resten av verden. Sammenlignet med den ikke spesielt omfattende dekningen av andre presidentvalg, som også har stor internasjonal betydning, framstår den massive dekningen av USA-valget likevel som absurd. Det store problemet med medias dekning av valget handler likevel ikke om mengden, men om selve dekningen. Som Ash beskriver, minner presidentvalget mer enn noe om et fotballmesterskap, eller en velregissert såpeopera. I tråd med dette fores vi med inngående informasjon om hovedpersonenes bakgrunn og personlighet. Problemet er selvsagt at det stanser her: Vi vet etter hvert svært godt hvem som kan bli USAs neste president, mens det gis minimalt med informasjon om hva de faktisk står for, utover enkelte lett overfladiske opplysninger.

** Man kan selvsagt legge skylden for dette over på politikerne selv, som i takt med at underholdningselementet blir stadig mer dominerende i mediene, selv spiller mest mulig på det personlige, og minst mulig på det politiske. Det er en ussel unnskyldning: Selvsagt er det fullt mulig å bryte med den fordummende såpeoperaktige journalistikken. Selv om det kanskje ikke lokker like mange seere.