Ifølge Mississippi-guvernør Haley Barbour heter det følgende i den amerikanske valgkampanjens bibel: «I begynnelsen var ordet, og ordet var penger.»

Som ventet har årets presidentvalgkamp allerede blitt den dyreste gjennom tidene, og organisasjonen Center for Responsive Politics har anslått at presidentkandidatene og valgkampanjegrupper knyttet til dem samlet kommer til å bruke ti milliarder kroner - minst - i løpet av valget.

Innen utgangen av 2007 hadde de ulike kandidatene til sammen klart å samle inn 3,2 milliarder kroner, der demokratene med sine 1,7 milliarder sto for mesteparten.

Inntil nylig har New York-senator Hillary Clinton ledet pengeinnsamlingen, med 628 millioner kroner mot rivalen Barack Obamas 553 millioner.

Men da Obama-leiren stolt la fram tallene for januar, ble det klart at Obama nå har innhentet Clintons forsprang: Obama sikret seg nemlig 173 millioner kroner bare i løpet av forrige måned. Det tilsvarer rundt én million dollar dagen.

Clinton samlet på sin side 70,4 millioner kroner. Dermed leder Obama med sine 726 millioner kroner, mot Clintons 700 millioner.

Det er imidlertid først om to uker at USAs valgkommisjon legger fram de offisielle tallene for januar.

Graver dypt

På republikansk side hadde favoritt John McCain innen årsskiftet sopte sammen 222 millioner kroner. Det er likevel under halvparten av hva konkurrenten Mitt Romney har samlet: 482 millioner kroner.

Forretningsmannen har utmerket seg som den eneste blant de gjenværende kandidatene som har lånt penger til sin egen kampanje. Han gravde dypt i sine egne lommer og la over 190 millioner kroner på bordet for å få fart på kampanjen. Pengene har imidlertid ikke gitt Romney den drahjelpen han hadde håpet på.

Republikaneren Mike Huckabee, tidligere guvernør i Arkansas, ligger etter med kun 49 millioner kroner i kampanjekassen.

- Dere vet, vi må skaffe penger. Det er vår største utfordring, har baptistpresten uttalt, før han la til at han kanskje måtte «selge en nyre».

Politikkens morsmelk

Den avdøde California-politikeren Jesse Unruh påpekte i sin tid at «penger er politikkens morsmelk.» Hvor kommer så pengene fra?

De kommer blant annet fra organisasjoner og konserner innen næringslivet, fra fagbevegelse, fra organisasjoner som slåss for en konkret sak og fra søkkrike enkeltpersoner som for eksempel Sheila Johnson, som er USAs første afroamerikanske kvinnelige milliardær.

En stor del av pengene fra slike enkeltpersoner bevilges til såkalte 527-grupper som opprettes for å påvirke valget uavhengig av kandidatenes offisielle kampanje. Slike grupper samlet ifølge Wall Street Journal i fjor inn 700 millioner kroner, en økning på 55 prosent fra 2003, året før forrige presidentvalg.

Konserner innen finanssektoren er blant de som bruker mest penger på å få valgt en president etter sin smak. Foran årets valg er det bevilget over 395 millioner kroner fra finanssektoren, der 53,3 prosent har gått til demokratiske kandidater.

Advokat- og lobbybransjen er en annen sektor som er ivrig på å skrive ut fete sjekker: Sektoren har bevilget nær 320 millioner kroner, hvorav 76,3 prosent har endt opp i demokratiske lommer.

Clinton nyter en langt større del av disse pengene enn Obama: Over 81 millioner kroner har gått fra finanssektoren til Clintons kampanje, mens 62 millioner kroner fra sektoren har gått til Obamas kampanje.

Blar opp

Andre sektorer som gir mer til demokratene enn republikanerne er elektronikk- og kommunikasjonssektoren, 70,9 prosent av pengene fra sektoren har gått til demokratenes kandidater.

Fagbevegelsen har også åpnet sjekkheftene for å sikre seg mot en ny republikansk president. Til sammen har den bevilget nesten to millioner kroner, hvorav 94,3 prosent går til demokratiske kandidater. Av dette har over 753.000 kroner gått til Clinton, mens bare litt under 179.000 kroner har gått til Obama.

En rekke sektorer satser på å få valgt en republikansk president. Landbruksindustrien har brukt over 21 millioner kroner, hvorav 56,3 prosent går til republikanere, med Rudy Guiliani på topp, etterfulgt av Romney og Clinton.

Bygningssektoren satser på Romney og Guiliani, med Clinton på plassen etter. Andre sektorer som gir mest til republikanerne er energi, transport, tobakk, olje- og gass og forsvarssektoren. Sistnevnte sektor gir likevel mer til demokratenes Clinton enn til noen annen kandidat.

Valg eller auksjon?

Pengestrømmene fra private selskaper og lobbygrupper har fått organisasjonen Center for Public Integrity til å stille følgende spørsmål knyttet til valget i USA: «Er dette et valg … eller er det en auksjon?»

Også politikere selv har uttrykt bekymring over pengenes makt i valget.

- Vi er farlig nær, hvis vi ikke allerede har passert, det punkt der vår regjering er til salgs, hevdet tidligere senator Birch Bayh, som var presidentkandidat for demokratene i 1976.