
Tviler på eliteplan
Torsdag 31. januar, 2008
FAKTA
Stjernø-utvalget
- Det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget, ledet av professor Steinar Stjernø, går inn for å redusere antallet statlige institusjoner innen høyere utdanning fra 38 til åtte-ti.
- Professor ved Høyskolen i Oslo, Rune Slagstad, har i Klassekampen tatt til orde for et eliteuniversitet.
- Gudmund Hernes, som selv var leder for Hernes-utvalget som leverte sin innstilling om høyere utdanning i 1988, er uenig, og mener Norge heller bør satse på Sentre for Fremragende Forskning. Han er likevel kritisk til om arbeidsdelingen mellom høyskoler og universitet blir god nok med Stjernø-utvalgets forslag.
- Tidligere intervjuer i saken: Steinar Stjernø (25. januar), Rune Slagstad (26. januar).
Det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget for høyere utdanning har foreslått store endringer i universitetsstrukturen.
38 høyskoler og universiteter skal slås sammen til åtte-ti. Men én institusjon blir stående praktisk talt uberørt i Stjernø-utvalgets forslag: Universitetet i Oslo. Professor ved Høyskolen i Oslo, Rune Slagstad, har i Klassekampen tatt til orde for at det bør bli Norges eliteuniversitet. Det avviser Stjernø-utvalget, samtidig som det åpner for muligheten, og lar universitetet stå uberørt på siden av alle de andre omfattende omstruktureringene som foreslås.
- Det er vel gjort ut ifra en underkommunisert forestilling om at det skal bli landets eliteuniversitet, sier tidligere statsråd og reformator for høyere utdanning Gudmund Hernes til Klassekampen.
- Hvis Stjernø-utvalget åpner for et eliteuniversitet, burde de ikke gått tydelig inn for det?
- Jo. Spørsmålet om eliteuniversitet er ett av stedene hvor utvalget mumler i skjegget - de ikke vil være tydelige i spørsmålet.
Satse på ulike steder
Til tross for at Hernes tidligere har kritisert norske universiteter for å være middelmådige, og pekt på Harvard som et lysende forbilde, tror han ikke selv på modellen med ett eliteuniversitet i Norge. Han mener Stjernø-utvalget gjør riktig i å heller ville satse på Sentre for Fremragende Forskning.
- Jeg tror ikke noe på at man får til en toppsatsing med et helt universitet. Handelshøyskolen i Bergen kan absolutt konkurrere med sosialøkonomisk institutt i Oslo, eller Institutt for sammenlignende politikk i Bergen kan konkurrere med Oslo. Jeg tror man snarere enn å skulle løfte fram ett universitet må satse på Sentre for Fremragende Forskning, så man kan satse der man har faktisk styrke, og ikke flyter på navnet. Anerkjennelse er ikke noe du får, det er noe du vinner.
Etter at det ble åpnet for at høyskolene kunne kvalifisere seg til å oppnå universitetsstatus, har flere av dem traktet etter den anerkjennelsen. Men den følger ikke automatisk med, argumenterer Hernes: De største universitetene er kjent ved sitt egennavn, ikke ved sitt typenavn:
- Harvard, Columbia, Chicago, Stanford - de trenger ikke kalle seg universiteter engang. Det er merkenavnene som er avgjørende, ikke institusjonstypen. Men selv ikke på Harvard er alle institutter i verdensklasse.
Nok spissing?
Hernes, som var statsråd i Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet fra 1991 til 1997, leverte selv innstillingen «Med viten og vilje» i 1988, da han ledet Hernes-utvalget for høyere utdanning. De foreslo drastiske endringer i høyskolestrukturen: 98 høyskoler ble redusert til 26, og de ble knyttet sammen i det såkalte «Norgesnettet».
- Vi foreslo mye mer drastiske endringer enn Stjernø-utvalget. På den tiden var det 27 høyskoler bare i Oslo. I tillegg kom universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Spørsmålet er om man vil få en gjennomgående kvalitetsheving på de innlemmede høyskolene når man nå lager et paraplysystem over dem - da vil de jo innlemmes som de er, uten at de må anstrenge seg for å komme på et annet nivå.
Sentral styring
Framover vil striden stå om Stjernø-utvalgets forslag kommer til å skjerpe arbeidsdelingen mellom universiteter og høyskoler, sa Rune Slagstad til Klassekampen lørdag. Skillet er allerede utvannet, men institusjoner som tilbyr grunnforskning - om det er høyskoler eller universiteter - kan fremdeles tildeles hver sin oppgave.
- Er det ikke litt vanskelig å se for seg at denne paraplyen skal bedre arbeidsdelingen?
- Det er mye som kan tale for et grep som Stjernø-utvalget foreslår. Det kan endre noe av utviklingen vi ser nå hvor høyskoler etter tur migrerer over til universitetssystemet. Men spørsmålet gjenstår: Hvordan skal arbeidsdelingen skje? Stjernø foreslår at institusjonene selv skal foreslå hvem de vil slå seg sammen med og hva de vil profilere seg på. Men det er ikke sikkert at summen av lokale ønsker gir god nasjonal politikk. I Norge har vi en politisk institusjon som både akademikere og av og til statsråder glemmer, og det er Stortinget. Der gjelder regel nummer en: All politics is local. Jeg tror Stjernø undervurderer Stortinget. Spesielt når han legger opp til at de nye universitetene skal være basert på deres egne forslag om hvem de skal være sammen med. Jeg var mye mer av en sentralist. Du får ikke gode lokale løsninger uten sentral styring.
- Hvordan tror du Stjernø-utvalgets forslag kommer til å holde seg framover?
- Som marskalk Moltke sa: Ingen plan overlever kontakt med fienden. Man kan legge store planer, men de blir alltid forandret. Jeg vil tro at noe i den retning Stjernø-utvalget foreslår vil bli gjennomført. Men mye er underspesifisert, og innholdet i strukturen kommer det til å bli kamp om, sier Gudmund Hernes.










