For svensk fagbevegelse var det en dyster dom som i går ble presentert av EF-domstolen i Luxembourg. I det som har blitt en symbolsak i kampen mot sosial dumping, gikk fagbevegelsen i går på et sviende nederlag.

Dommen er den første i sitt slag og vil få store konsekvenser.

- Denne dommen er veldig, veldig dramatisk.

Slik karakteriserer Eva-Britt Svensson dommen fra EF-domstolen overfor Klassekampen. Svensson er medlem av EU-parlamentet for svenske Vänsterpartiet, og har fulgt Vaxholm-saken, som også er diskutert i EU-parlamentet.

Svenske kollektivavtalers stilling har stått opp mot EUs prinsipp om «fri flyt av tjenester og fri etableringsrett». Følgende spørsmål har stått i sentrum: Kan fagbevegelsen og regjeringen i Sverige kreve at utenlandske arbeidere skal lønnes etter svensk tariff når de jobber i Sverige? Kan svensk fagbevegelse ta i bruk avtalefestede aksjonsformer som blokadevåpenet i slike konflikter?

EF-domstolen er klar i sin dom: «Aksjoner i form av en blokade utgjør en inngripen i friheten til å tilby tjenester, som i dette tilfellet ikke er begrunnet i hensynet til den allmenne interesse om å beskytte arbeidstakerne». Svensk fagbevegelses blokade for å sikre svenske lønns- og arbeidsvilkår i bygda Vaxholm var ifølge domstolen ulovlig.

Blokader

Saken startet i mai 2004, da det latviske selskapet Laval un Partneri vant et anbud om å pusse opp en skole i bygda Vaxholm utenfor Stockholm. Samtidig var selskapet i gang med et annet byggeoppdrag i Djursholm. Selskapet brukte bygningsarbeidere fra Latvia, som jobbet for en lønn langt under vanlig lønn for svenske bygningsarbeidere.

Det svenske bygningsarbeiderforbundet Byggnads krevde svensk tariffavtale for de latviske bygningsarbeiderne. Det latviske selskapet viste til at det allerede hadde en tariffavtale med sine ansatte i Latvia, og avviste kravet fra Byggnads.

Byggnads svarte med å blokkere byggeplassen i Vaxholm, mens forbundets medlemmer i Djursholm ble tatt ut i sympatistreik. I tillegg avbrøt medlemmer av det svenske elektrikerforbundet avbrøt elektriske installasjoner som en sympatiaksjon, mens Transportarbeiderforbundet fulgte opp med å hindre leveranser til byggeplassene. Blokaden endte med at selskapet gikk konkurs.

For retten

Laval un Partneri svarte med å stevne Byggnads for retten med krav om at forbundet skulle bli dømt for ulovlig bruk av kampmidler. Byggnads fikk først støtte i svensk rett, før saken ble sendt videre til EF-domstolen.

Saken har fått stor oppmerksomhet over hele EU. Den latviske regjeringen ga full støtte til Laval un Partneri, mens den svenske regjeringen støttet opp om Byggnads. Den latviske regjeringen hevdet på sin side at blokaden var i strid med EU-retten, mens dette ble avvist av svenskene.

Siden den gang har saken splittet EU. EU-kommisjonen har ikke overraskende gitt full støtte til Laval, sammen med europeiske arbeidsgivere og de baltiske EU-landene. Europeisk fagbevegelse har gitt sin støtte til svensk fagbevegelse, sammen med en rekke EU-land, deriblant Norge.

EU-kommisjonen har gått hardt ut mot svensk fagbevegelse. Kommisjonen har hevdet at kravet om at svenske tariffavtaler skal gjelde for alle som arbeider i Sverige utgjør et hinder for den frie flyten. I sentrum for striden står EU-traktatens artikkel 49 om fri flyt av tjenester, der det slås fast at det eksisterer fri etableringsrett.

Konsekvenser

Mens arbeidsgiverorganisasjonen Svensk Näringsliv i går jublet over dommen fra EF-domstolen, frykter svensk fagbevegelse for konsekvensene av dommen.

- Denne dommen vil få store konsekvenser, sier Eva-Britt Svensson til Klassekampen før hun fortsetter:

- Dette vil legge et hardt press på svenske lønninger og den svenske arbeidsretten.

Svensson viser til at svensk LO i sin tid anbefalte svensk medlemskap i EU, blant annet på bakgrunn av at det ble sagt at den svenske arbeidsmarkedsmodellen fortsatt skulle gjelde.

LO bør nå ta konsekvensene av denne dommen og revurdere sitt syn på det svenske EU-medlemskapet, sier Svensson.

Svensk LO reagerte på dommen med et krav om at den svenske loven for utstasjonering må endres.

- Hvis ikke den svenske loven blir forandret, vil svenske og utenlandske virksomheter få ulike vilkår i det svenske arbeidsmarkedet, noe som åpner for forverringer, uttaler svensk LOs leder Wanja Lundby-Wedin i en pressemelding.

Kampmidler

Ifølge svensk arbeidsrett skal svensk tariff gjelde i Sverige, og fagbevegelsen har rett til å ta i bruk kollektive kampmidler som blokader for å sikre dette. I EU-retten er dette omstridt, og dommen fra EF-domstolen vil ha store konsekvenser, ikke minst for EU-landene Sverige og Danmark.

I motsetning til de fleste EU-land har ikke Sverige og Danmark innført offentlig minstelønn. I disse landene defineres det gjennom tariffavtaler hva som er akseptabel minstelønn.

I dommen fra EF-domstolen heter det at kollektive kampmidler kan bli tatt i bruk i striden mot sosial dumping, og at slike midler i seg selv ikke utgjør en urettmessig begrensning av den frie flyten.

Samtidig slås det fast at slike kampmidler ikke kan brukes til å tvinge et selskap til å gå inn i lønnsforhandlinger når utfallet er uklart, slik EF-domstolen mener det er i Sverige. I dommen heter det at «kollektive kamphandlinger kan ikke begrunnes med henvisning til tvingende allmenne hensyn om å beskytte arbeidstakerne, når lønnsforhandlingene […] inngår i en nasjonal kontekst, kjennetegnet av at det ikke finnes bestemmelser av noen som helst art».

espen.laukeland@klassekampen.no