STORT OPPMØTE: 2500 mennesker trosset stiv kuling for å overvære avdukingen av Knut Steens omstridte statue av kong Olav V i Skjerjehamn i Gulen lørdag. foto: marit hommedal, scanpix

Lørdag ble den omstridte statuen av kong Olav avduket i Gulen i Sogn og Fjordane, etter å ha vært på signingsferd fra Italia til Oslo, Sandefjord og Bergen.

Etter at Oslo kommune, som bestilte verket av Knut Steen, sa nei til det, var det et privat initiativ som skaffet kongen en plass på vestlandet: Ola Braanaas sørger for å finne plass til statuen. Det ble markert med den første Utkantfestivalen, kalt Utkant 07 – som har valgt seg slagordet «Heilt konge!», og hvor musikere som Nora Brockstedt og Alfred Janson stilte opp.

Noen maner likevel til forsiktighet: direktør ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Morten Johan Svendsen.

Ingen nipsfigur

I fjor reiste Svendsen land og strand rundt for NRK og så på mer eller mindre vellykkete eksempler på hvordan offentlig utsmykning fungerer i Norge. Det er mange mindre vellykkete eksempler der ute, spesielt fordi det ikke alltid tas høyde for at skulpturene eller kunstverkene skal fungere i et miljø som også kan være i endring. Ett eksempel er Florø Lufthavn, der en skulptur av en pioner lenge sto og speidet stolt ut over rullebanen og havet.

– Men nå er terminalbygningen utvidet, så nå står han og ser rett i veggen, forteller Svendsen.

– Vi fant også en del eksempler på at det har blitt plassert reklameskilt foran skulpturer, at man bestandig glemmer at kunsten skal fungere også når det foretas endringer i omgivelsene. Det kan bli nesten litt komiske situasjoner ut av det, men det er rett og slett vanskjøtsel av åndsverk.

Svendsen mener det er mange hensyn å ta når man skal vurdere om et kunstverk er egnet til å stå i det offentlige rom:

– Det må ha ikke bare en privat appell, men også en offentlig appell. Plassering av verket er også sentralt, jeg har vært spent på og skeptisk til at en skulptur som er beregnet på å stå i et av de mest urbane områdene i Norge nå skal stå et helt annet sted. Statuen av Kong Olav er ikke laget for å stå der ute. Det kan hende at det fungerer bra. Men å sette opp et offentlig kunstverk er ikke det samme som å sette opp nipsfigurer i hagen, sier han.

Private innfall

Svendsen mener slike private initiativ må møtes av en offentlig vurdering:

– Jeg mener at enten om det er på privat grunn, med private eller offentlige midler, når det er kunst som får en visuell betydning i det offentlige ro, så bør kommunene bruke fagkompetanse til å være med og vurdere hvert enkelt tilfelle. Det gjør vi på de fleste andre områder.

– Hva med lokalbefolkningen – skal man ta hensyn til om de er skeptiske eller entusiastiske?

– Kunst er udemokratisk, du kan ikke ta en flertallsavstemning på om vi skal ha en skulptur eller ikke. Men det finnes mange gode eksempler på at kunst som ingen vil ha oppført, og som er utskjelt, blir satt pris på etter at man blir vant til den. Selv om kunst kan være avantgarde kan den ha en oppdragende effekt, det er en egenskap ved kunsten som gjør at den blir viktig i det offentlige rom.

Sogn og Fjordane burde vokte seg for å bli et mottak for kunst som blir dumpet i hovedstaden, har Svendsen sagt til NRK.

– Ja, jeg etterlyser en offentlig debatt om hvordan vi ønsker at området vårt skal være. Det er ikke et hvilket som helst område i Norge dette, det er særpreget natur med bre, fjord og fjell og det hele. Så det er verdt å tenke litt gjennom det, og kanskje ha noen planer for hva slags kunst man vil ha her, så det ikke blir avhengig av private initiativ – for ikke å si innfall – eller at det blir avhengig av hva man ikke vil ha andre steder. Skulpturen av Kong Olav er jo avvist av oppdragsgiveren og en kunstkyndig komité.

– Ser du på den avvisningen som politisk eller estetisk avvisning?

– Jeg kjenner saken for dårlig til å si noe om det. Men ut i fra det jeg har sett i media oppfatter jeg det nok som en kombinasjon.

Ikke overjordisk makt

– Synes du det ute i lokalsamfunnene først og fremst burde oppføres kunst av lokale kunstnere eller kunstnere med tilknytning til stedet?

– Å nei. Det er viktig at alle steder utvikler en slags identitet. Men det er ikke alle steder som har lokale kunstnere, det er bare et fåtall av norske kommuner som har det vi kaller profesjonelle, organiserte kunstnere bosatt i sin kommune. De som har det, er heldige, sier Svendsen.

Et lokalsamfunn som i aller høyeste grad ser ut til å ha en plan bak kunsten som føres opp, er Naustdal i Sogn og Fjordane. Denne helga ble Kjartan Slettemarks budeie-skulptur avduket i hans hjembygd – i anledning kunstnerens 75-årsdag, og fordi lokalsamfunnet ville markere overfor omverdenen at de er en åpen bygd – blant annet for å unngå at framtidige «Kjartaner» emigrerer.

– Det er en ganske vid begrunnelse de har for at det er viktig at den skulpturen kommer opp. Tror du på så vidtfavnende konsekvenser av å sette opp offentlig kunst?

– Om jeg tror på engler, mener du? spør Svendsen og ler – men presiserer:

– Jeg tror på kunstens kraft. Men det er klart at kunsten ikke kan løse alle samfunnsproblemer. Jeg tror mer det er å oppfatte som en ambisjon hos kommunen – skulpturen kan bli et signal om at Naustdal kommune satser på det som er litt annerledes. Og det er spennende.

Utkanten slår tilbake

Ola Braanaas, som har kjøpt skulpturen, forstår ikke Svendsens skepsis – og ser heller ikke mye til den blant befolkningen:

– Under avdukingen kom det 2500 mennesker hit i stiv kuling, det er vel den største folkefesten som har vært i denne kommunen. Det kom folk fra hele fylket med ekspressbåter og busser. Det var en flott opplevelse, sier Braanaas, som i går kunne erklære at «Utkanten slår tilbake» overfor Firda.

– Men Svendsen advarer mot at utkanten skal ta imot kunst som er dumpet andre steder?

– Han må mene hva han vil, men at han, som den åndelige lederen for kunsteliten i Sogn og Fjordane bare støtter seg på andres faglige begrunnelser, det synes jeg ikke er godt nok. Å si at skulpturen er søppel er å stille seg til doms over alle dem som kom på avdukingen. Og hva vil han, at det offentlige skal godkjenne hva som føres opp? Da vil det bare bli en liten elite som skal bestemme – en nemnd tjener ikke kunstens sak, for det vil legge begrensninger på kunstnere til å utvikle seg.

Åndelig avkastning

Mange kommuner henvendte seg til Knut Steen da han la skulpturen ut for salg. Braanaas betalte to millioner for skulpturen.

– I samfunnet i dag tenker vi så mye på avkastning. Men det er viktig å ha åndelig avkastning også. Det skal vi få til her. Dette har gitt meg mer lyst til å satse på kunst og kultur enn det jeg hadde tenkt til. Olavsstatuen blir en grunnstein i å utvikle dette stedet til et kunst- og kultursted, sier Braanaas.

– Hvorfor engasjeres folk av dette, tror du?

– Jeg tror folk synes at det er et fint monument. Plasseringen som det nå har fått er voldsom, den står på toppen av det høyeste punktet på øya her, ut mot havet i vest, og når du kjører forbi med båt kommer kongen fram mot himmelen. Det er et ikon i mektig natur, et menneskeskapt verk som stikker opp. Jeg synes det er vilt og vakkert. Jeg tror mange synes Knut Steen har blitt behandlet dårlig. Og folk synes det er fint å ta rotta på Oslo.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg