Vil hindre hets

Valgforsker og professor Frank Aarebrot vil fjerne unntaket i markedsføringsloven som gjelder politisk reklame.

- Dermed vil et negativt budskap overfor politiske motstandere være ulovlig i forhold til gjeldende forskrift, sier valgforskeren til Klassekampen.

I dag er politisk reklame unntatt fra markedsføringsloven. Ifølge Aarebrot er dette unntaket svært uheldig, spesielt nå som politisk reklame i tv kan se ut til å bli en del av valgkampen. I forskriften heter det blant annet at det er lovlig å omtale en konkurrent hvis «en ikke bringer i vanry eller taler nedsettende om en konkurrents varemerker».

- I USA har man ingen begrensninger ved politisk reklame. Der kan man fritt rakke ned på motstanderne, ja endog spre tvilsomme opplysninger. Skal vi unngå å få amerikanske tilstander her hjemme, må markedsføringsloven gjelde for all politisk reklame!

Positivt

Aarebrot har lenge vært tilhenger av å la de politiske partiene framføre sitt budskap gjennom tv- og radioreklamer.

- Det er prinsipielt veldig kunstig å likestille demokratiet med skadelige produkter som tobakk og alkohol, som det jo er forbudt å reklamere for. Den politiske journalistikken i dag er ofte kommenterende, og jeg synes det er viktig at politikerne får kommunisere direkte med velgerne, uten at budskapet blir filtrert gjennom journalistens penn.

- Hva med det kritiske aspektet?

- Jeg ser ikke det store problemet. Journalistene kan jo undersøke sannhetsgehalten i budskapet som framføres i reklamen.

- Men hva med det klassiske ankepunktet: TV-reklamen favoriserer de med størst budsjett?

- Urettferdigheten er der allerede når det gjelder politisk markedsføring gjennom aviser og andre trykte medier. Men det er klart at dette også må reguleres. I Tyskland tillates kjøpt reklametid på den reklamefinansierte statskanalen, mens den reklamefrie kanalen, som tilsvarer NRK1, gir partiene gratis reklamespotter. Det er en modell verdt å sjekke ut.

SV vil reklamere

Demokratifinansieringsutvalget foreslår at partiene får 20 minutter hver til politisk tv-reklame de fire siste ukene foran et valg. Kanalene vil dessuten bli pålagt å tilby partiene reklametid til samme pris. Men i den foreløpige innstillingen ligger det ingen begrensning på negative ytringer.

- Jeg er ingen superpessimist på demokratiets vegne, sier SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell, som er varamedlem i det nevnte utvalget.

- Blir det åpning for politisk reklame på tv, vil naturligvis også vi vurdere om det er noe å bruke penger på. Men jeg må understreke at SV på prinsipielt grunnlag er mot politisk reklame på tv.

- Hvorfor?

- Vi mener dette vil medføre et større jag etter penger i politikken, noe som igjen er urettferdig overfor de små partiene.

Solhjell mener som Aarebrot at man for all del bør unngå negativ reklame der det rakkes ned på politiske motstandere.

- I Finland er det forbudt ved lov å drive negativt vinklet politisk reklame, det samme gjelder på Island. Jeg er redd tv-reklame vil medføre mer skittkasting og slik skape en mer negativ politisk kultur i Norge.

- En amerikanisering av politikken?

- Til en viss grad, ja, men vi må huske at det er stor kulturforskjell mellom USA og Norge. Den pompøse retorikken som amerikanske politikere sprer om seg, vil ikke slå an på samme måte her i landet.

Dansk liberalt nei

I Danmark har den konservative regjeringen nå utvidet forbudet mot politisk reklame til å gjelde politiske bevegelser og kandidater som er ført opp på lister til politiske forsamlinger. Den danske regjeringen vil også innføre et forbud mot reklame for politiske budskap i perioden før valg og folkeavstemninger. I Norge er en samlet høyreside for politisk reklame i tv, mens venstresida er mot. Verken Solhjell eller Aarebrot har noen konkrete forklaringer på de nasjonale forskjellene, men sistnevnte mener de norske partienes holdninger viser at det fortsatt tenkes ideologisk i norsk politikk.

- Det er egentlig et paradoks at det lille og relativt fattige Venstre stort sett er for politisk reklame på tv, mens det store og rike Arbeiderpartiet er mot. Dette er jo et sjarmerende eksempel på at norske partier faktisk klarer å gå mot sine egne interesser på et prinsipielt grunnlag, humrer valgforskeren.

Valgforsker og professor Frank Aarebrot vil fjerne unntaket i markedsføringsloven som gjelder politisk reklame.

- Dermed vil et negativt budskap overfor politiske motstandere være ulovlig i forhold til gjeldende forskrift, sier valgforskeren til Klassekampen.

I dag er politisk reklame unntatt fra markedsføringsloven. Ifølge Aarebrot er dette unntaket svært uheldig, spesielt nå som politisk reklame i tv kan se ut til å bli en del av valgkampen. I forskriften heter det blant annet at det er lovlig å omtale en konkurrent hvis «en ikke bringer i vanry eller taler nedsettende om en konkurrents varemerker».

- I USA har man ingen begrensninger ved politisk reklame. Der kan man fritt rakke ned på motstanderne, ja endog spre tvilsomme opplysninger. Skal vi unngå å få amerikanske tilstander her hjemme, må markedsføringsloven gjelde for all politisk reklame!

Positivt
Aarebrot har lenge vært tilhenger av å la de politiske partiene framføre sitt budskap gjennom tv- og radioreklamer.

- Det er prinsipielt veldig kunstig å likestille demokratiet med skadelige produkter som tobakk og alkohol, som det jo er forbudt å reklamere for. Den politiske journalistikken i dag er ofte kommenterende, og jeg synes det er viktig at politikerne får kommunisere direkte med velgerne, uten at budskapet blir filtrert gjennom journalistens penn.

- Hva med det kritiske aspektet?
- Jeg ser ikke det store problemet. Journalistene kan jo undersøke sannhetsgehalten i budskapet som framføres i reklamen.

- Men hva med det klassiske ankepunktet: TV-reklamen favoriserer de med størst budsjett?

- Urettferdigheten er der allerede når det gjelder politisk markedsføring gjennom aviser og andre trykte medier. Men det er klart at dette også må reguleres. I Tyskland tillates kjøpt reklametid på den reklamefinansierte statskanalen, mens den reklamefrie kanalen, som tilsvarer NRK1, gir partiene gratis reklamespotter. Det er en modell verdt å sjekke ut.

SV vil reklamere
Demokratifinansieringsutvalget foreslår at partiene får 20 minutter hver til politisk tv-reklame de fire siste ukene foran et valg. Kanalene vil dessuten bli pålagt å tilby partiene reklametid til samme pris. Men i den foreløpige innstillingen ligger det ingen begrensning på negative ytringer.

- Jeg er ingen superpessimist på demokratiets vegne, sier SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell, som er varamedlem i det nevnte utvalget.

- Blir det åpning for politisk reklame på tv, vil naturligvis også vi vurdere om det er noe å bruke penger på. Men jeg må understreke at SV på prinsipielt grunnlag er mot politisk reklame på tv.

- Hvorfor?

- Vi mener dette vil medføre et større jag etter penger i politikken, noe som igjen er urettferdig overfor de små partiene.

Solhjell mener som Aarebrot at man for all del bør unngå negativ reklame der det rakkes ned på politiske motstandere.

- I Finland er det forbudt ved lov å drive negativt vinklet politisk reklame, det samme gjelder på Island. Jeg er redd tv-reklame vil medføre mer skittkasting og slik skape en mer negativ politisk kultur i Norge.

- En amerikanisering av politikken?

- Til en viss grad, ja, men vi må huske at det er stor kulturforskjell mellom USA og Norge. Den pompøse retorikken som amerikanske politikere sprer om seg, vil ikke slå an på samme måte her i landet.

Dansk liberalt nei
I Danmark har den konservative regjeringen nå utvidet forbudet mot politisk reklame til å gjelde politiske bevegelser og kandidater som er ført opp på lister til politiske forsamlinger. Den danske regjeringen vil også innføre et forbud mot reklame for politiske budskap i perioden før valg og folkeavstemninger. I Norge er en samlet høyreside for politisk reklame i tv, mens venstresida er mot. Verken Solhjell eller Aarebrot har noen konkrete forklaringer på de nasjonale forskjellene, men sistnevnte mener de norske partienes holdninger viser at det fortsatt tenkes ideologisk i norsk politikk.

- Det er egentlig et paradoks at det lille og relativt fattige Venstre stort sett er for politisk reklame på tv, mens det store og rike Arbeiderpartiet er mot. Dette er jo et sjarmerende eksempel på at norske partier faktisk klarer å gå mot sine egne interesser på et prinsipielt grunnlag, humrer valgforskeren.