Medietaushet
- USAs president Barack Obama og Storbritannias statsminister David Cameron møttes i London denne uka, der de bekreftet at målet for Nato-bombingen av Libya er å styrte Gaddafi. De sa også at krigen for regimeskifte vil bli eskalert. I denne situasjonen tok NRK Radio i går opp hvorfor det var så lite kritisk journalistikk om Libya-krigen i norske medier. Professor Frank Aarebrot mente det hadde sammenheng med at norske medier hadde for få kompetente krigsjournalister. Det kan det selvfølgelig være noe i, men problemet er først og fremst politisk.
- Problemet er at nær sagt alle større norske medier, med unntak av Klassekampen, har støttet Nato-krigen mot Libya. En ting er at de gjorde det de turbulente første dagene, men avisene, inkludert Dagsavisen, Dagbladet, VG og Bergens Tidende, har fortsatt sin støtte, selv om det nå er åpenbart at USA, Storbritannia og Frankrike ikke bryr seg om FN-resolusjonen som hadde til hensikt å redde sivile liv og få i stand en våpenhvile. Den mediale tausheten har selvfølgelig også sammenheng med den politiske enigheten, der ikke et eneste parti på Stortinget går mot bombingen og ikke en eneste stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem har tatt til orde for å stoppe krigen - selv om den strider mot forutsetningene de selv la til grunn. Uten politisk splid å rapporterte om, står den spillorienterte mediemaskinen uten drivstoff, og uten evne og interesse for å grave i det eklatante mandatbruddet i Libya. Da inntrer den lammende mediale tausheten, selv om vi i denne sammenhengen skynder oss å gjøre et unntak for Aftenposten, som har presentert flere viktige saker om krigen.
- Det er skremmende å se hvordan politikere, som sa at forutsetningen for deltakelsen var at Nato holdt seg strengt til mandatet, velger å forbli tause, selv om forutsetningen for støtten er brutt på det groveste. Tausheten fungerer som en bekreftelse på at man ikke kan stole på det politikerne sier. Vi synes det her hviler et spesielt ansvar på SVs nestleder og statsråd, Audun Lysbakken, som så offensivt argumenterte for krigsdeltakelse på et strengt humanitært grunnlag.
