Intervensjon
- FNs sikkerhetsråd har gitt grønt lys for å ta i bruk alle midler, inkludert militære, for å stoppe Libyas statssjef Muammar al-Gaddafis militære framrykning mot opprørerne i Øst-Libya. I FN-resolusjon 1973 heter det at målet er å «beskytte sivile og sivilt befolkede områder som trues av angrep». Likevel gjøres det et unntak for alle former for utenlandske okkupasjonsstyrker. Russland og Kina kunne ha nedlagt veto mot resolusjonen, men valgte å ikke gjøre det. Sammen med India, Brasil og Tyskland stemte de blankt. Tyskland har sagt at landet ikke vil delta i noen militære operasjoner i Libya.
- I skrivende stund er det uavklart om FN-resolusjonen fører til et umiddelbart angrep på landet. Slik vi forstår resolusjonen, er hensikten å beskytte sivile, og hvis Gaddafi-regimets styrker holder seg i ro, kan det bli vanskelig å begrunne et militært angrep. Libyas utenriksminister Moussa Koussa sa i går at regimet vil stanse alle militære operasjoner for å beskytte sivile i tråd med FN-resolusjonen. Våpenhvile vil bli innført øyeblikkelig.
- Tidligere var det antatt at folkemord og grove brudd på menneskerettighetene kunne legitimere innblanding fra «verdenssamfunnet», men man har ikke regnet med at dette også innbefattet utenlandsk militær innblanding i en borgerkrigsliknende situasjon. I prinsippet vet man heller ikke hvilken part som har flertallet på sin side. Vår sympati er utelukkende på de libyske opprørernes side, men det som til nå har rast i Libya, må karakteriseres som en borgerkrig, der regimet foreløpig ikke har gjennomført folkemord eller utrenskninger, selv om mange har fryktet at det kunne skje. Hovedproblemet med å gi grønt lys til militære intervensjoner i andre land, er at det er de militært sterkeste stormaktene som til enhver tid vil avgjøre hvilke regimer som skal styrtes og hvilke som skal bestå. I denne saken er det Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle som representerer fornuften når han sier: «Ens eget instinkt sier ‘vi må gjøre noe’. Men militær intervensjon er å delta i en borgerkrig. Å vurdere alternativer til militær involvering er ikke det samme som ikke å gjøre noe».
