De siste rapportene går ut på at flommen har kulminert flere steder der det kraftige regnværet satte inn for en måned siden. Men flere steder er situasjonen fremdeles truende, som i den nedre delen av Indus-dalen, i provinsen Sindh. Byen Thatta, i underkant av hundre kilometer øst for havnebyen Karachi, er truet, og før helgen ble nær en halv millioner mennesker evakuert fra områder i sør. Torsdag fikk innbyggerne i Sujawal, Mirpur og Daro beskjed om å forlate sine hjem. Myndighetene i Shahdadkot har bedt folk komme seg ut av byen.

Fremdeles kritisk

- Situasjonen er svært kritisk, bekrefter katastrofekommissæren for Sindh, Riaz Ahmed Soomro, overfor Reuters.

Thatta har vel 300.000 innbyggere. Byen var hovedstad for de fire muslimske dynastiene fra 1300-tallet og utover, men mistet mye av sin betydning da Indus-elva endret løp i begynnelsen av 1700-tallet. Nå har Indus innhentet byen.

- Bare mannlige familiemedlemmer er tilbake for å redde eiendeler. Barn, kvinner og eldre har alle forlatt Thatta, ifølge Soomro.

Det er derimot ikke varslet regn de kommende dagene, og vannstanden synker i de fleste elveleiene, melder Meteorologisk institutt. Det vil likevel to opptil to uker før Indus-bielvene Jhelum, Chenab, Ravi og Sutlej renner normalt igjen, opplyser meteorologen Qamar-uz-Zaman Chaudhry til Reuters på vegne av regjeringen.

Avlingene vasket vekk

Det er allerede fastslått at ødeleggelsene er enorme. FNs krisekoordinator John Holmes opererer med et tall på 40-50 millioner mennesker som er i stor nød, selv om de offisielle tallene ligger på rundt 17-20 millioner, hvorav åtte millioner er avhengig av akutt nødhjelp for å overleve.

Store landbruksarealer har stått under vann, og jord og avlinger er blitt vasket vekk. Alle større avlinger av mat og eksportprodukter har gått tapt. Skadene blir anslått til nærmere tjue milliarder kroner.

Pakistans kornkammer er skylt vekk. Flommen har ødelagt minst 3,2 millioner hektar, rundt 14 prosent av landets dyrket mark, ifølge tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

Vannbårne sjukdommer

Elektrisiteten og infrastruktur er slått ut. Vannforsyningene er forurenset. Mer enn 6000 landsbyer har gått i oppløsning.

Nå kommer sult og sjukdommer, og dødstallet vil ventelig stige fra dagens offisielle tall på 1643.

- Vi frykter en dødelig synergi av vannbårne sjukdommer, deriblant diaré, dehydrering og underernæring, sier Karen Allen i Unicef til Reuters.

72.000 barn er rammet av alvorlig underernæring, ifølge FNs humanitære koordinator, Martin Mogwanja. Fortsatt er hjelpearbeidet mangelfullt. Steder er isolerte eller apparatet har brutt sammen.

Allerede før flommen var vel 30 prosent av pakistanske barn underernærte, og bare rundt halvparten av de 19 millioner elevene i grunnskolealder gikk på skole.

Ingen varslet

Og i takt med at vannet synker, kommer de kritiske spørsmålene til syne. Swat-dalen var allerede hardt såret etter den militære offensiven i april og mai i fjor, som sendte opp mot halvannen million mennesker på flukt. Mange har ikke kommet tilbake. Landbruket i dalen lå på etterskudd før monsunen satte inn.

I begynnelsen av juli kom de første advarslene etter at det kraftigste regnskyllet på 35 år pisket ned i Swat-elvas øvre løp. Advarslene ble overhørt. Verken sentrale eller lokale myndigheter gikk i beredskap. Hæren ble liggende stille. Militæret er det første som får marsjordre ved flom og andre naturkatastrofer i Kina og andre asiatiske land.

USA-overvåket land

Pakistanere spør nå hvorfor det ikke skjedde her. Hvordan kan det ha seg at USA som kan styre droner inn over Pakistans mest avsidesliggende strøk og fyre av raketter fra militærbaser i USA, ikke brukte sin satellittovervåking til å varsle om vannmengdene som tok seg nedover Swat-dalen og som traff Nowshera, hvor paramilitære styrker gjennomførte «Operasjon Vårreingjøring» mot militante islamister så seint som i februar-mars?

I stedet ble Nowshera liggende flytende uten av hjelpen kom fram. USA har gjennomført to droneangrep under flommen, og var mest oppsatt på at Pakistan ikke skulle flytte soldater fra fronten for å sette dem inn i redningsarbeidet.

I stedet har erfaringene fra jordskjelvet som rystet Azad Kashmir med 7,6 på Richter-skalaen 8. oktober 2005, gjentatt seg. Jordskjelvet drepte offisielt 79.000 på pakistansk side, 1400 på indisk side av Line of Control. Tre millioner ble hjemløse.

Mangler kriseplaner

Det ble raskt klart at generalpresident Pervez Musharraf satt uten kriseplaner til tross for at myndighetene vet at Kashmir er et aktivt jordskjelvområde som med sine isbreer og steile fjell og åser ofte blir rammet av jord- og steinras når landsskapet begynner å riste.

Heller ikke nå satt myndighetene med kriseplaner når president Asif Ali Zardari og regjeringen endelig reagerte på katastrofen. Situasjonen med de internt fordrevne hadde sett atskillig verre ut om ikke hundretusener fra Swat og Waziristan hadde tatt inn hos slektninger og klanfrender andre steder i de føderalt administrerte grenseområdene eller utenfor Khyber Pakhtunkhwa-provinsen, som i Karachi der hver flyktningstrøm av pashtunere utløser ny spenning i byen.

Katastrofen har avdekket at Pakistan ikke har noen flomkontroll. Det mangler investeringer; utenlandsk bistand er ikke brukt til formålet. Dammer, reservoarer, avlastningsbassenger, kanaler og diker mangler, ofte fordi de lokale myndighetene ikke jobber lenger enn til provins- eller distriktsgrensene.

USAs president Barack Obama har lovet 7,5 milliarder dollar i sivil hjelp over fem år. Pakistan skylder allerede USA 40 milliarder dollar. Islamabad blir presset til å øke bidragene i USAs og Natos «krig mot terror». Pakistan har mistet flere soldater enn USA og Nato-landene til sammen i Afghanistan på egen jord.

Frykt for islamister

Frykten i Islamabad og Washington er at islamistene vil utnytte situasjonen til å rekruttere. Det største islamske partiet, Jamaat-e-Islami, har en velprøvd hjelpeorganisasjon, Al-Khidmat, som fungerte bra under jordskjelvet.

- Det er ikke på grunn av en matpakke at en konverterer til en annen sekt, understreker Imtiaz Gul, ekspert på militante bevegelser, overfor Financial Times.

Myndighetenes opptreden under flommen, fra den manglende beredskapen til den seindrektige igangsettingen av hjelpearbeidet og Zardaris fravær, kommer på toppen av andre forhold mellom sentralmakten og folk: korrupsjon, nepotisme, udugelighet, maktarroganse.