Den økonomiske krisa Europa gjør nordmenn mer EU-skeptiske enn noen gang tidligere. Hvis vi holder de usikre utenfor, sier hele 70 prosent av befolkningen nei til norsk EU-medlemskap.

Det viser Sentios nye måling, utført for Nationen og Klassekampen.

Til sammenlikning sa et knapt flertall, 52,2 prosent, nei til norsk EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 1994.

Stemningsskiftet gjør seg gjeldende også i det som tidligere har vært trygge ja-bastioner. Både blant Høyres velgere, Oslo-folk og personer som tjener mer enn én million i året sier over halvparten nei til norsk medlemskap.

Hvis vi ser bort fra Høyre-folk som svarer «vet ikke,» er 61 prosent av partiets velgere EU-motstandere. Så seint som i mai var det tallet 36 prosent.

EU i krise

EU har de siste månedene gått inn for å de mest omfattende nedskjæringene i medlemslandenes budsjetter siden krigen. Fra Portugal til Latvia kutter regjeringene lønninger og pensjoner, mens avgifter og moms øker.

- I Romania ble offentlige lønninger kuttet med 25 prosent over natta. Når sånt skjer, kommer det selvfølgelig en politisk reaksjon. Jeg tror det politiske kartet over Europa kommer til å forandre seg dramatisk de neste årene, sier Kate Hansen Bundt, leder for Atlanterhavskomiteen og medlem av regjeringens EØS-utvalg.

Professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt (UIO) sier at pengeunionen har gjort det mye vanskeligere for landene å takle gjeldskrisen.

Han mener at en devaluering, det vil si å senke valutakursen, ville vært et naturlig valg for land som Hellas og Portugal, som har store budsjettunderskudd og lån.

- Spørsmålet nå er hvordan finanskrisa skal betales, altså hvordan man skal tilbakebetale lånene som ble tatt opp etter kollapsen i 2008. Da kan et land enten devaluere eller kutte i offentlige budsjetter. Når et land devaluerer, blir det billigere for andre å kjøpe landets varer, altså bedres konkurranseevnen. Når du ikke kan devaluere, har du ikke noe annet valg enn å skjære ned på velferdsgodene.

I utakt

Problemet er at land som Tyskland og Hellas, to land med svært ulik konkurranseevne og næringsstruktur, må følge samme valutapolitikk.

Denne skjevheten ville blitt akutt dersom Norge ble med i EU, fordi den norske økonomien er svært forskjellig fra EU-landenes. Moene påpeker at det ville slått svært negativt ut for Norge dersom vi måtte følge samme pengepolitikk som EU.

- Det vi selger, altså olje, fisk og så videre, kjøper EU-landene av oss. Det som er en ulempe for oss, for eksempel fall i oljeprisen, er en gevinst for dem, og omvendt. Det EU-landene har gjort, er å legge bort et instrument som kan dempe disse skjeve utslagene, sier Moene.

Velferdsbøddelen

Den voldsomme EU-motsanden i Norge skyldes ikke bare at eurosamarbeidet er svekket, mener Kate Hansen Bundt.

Like viktig er den rollen EU har fått i krisen. For mange framstår EU nå som en velferdsstatens bøddel, mener hun.

- EU er aktøren som går i front med kravene om at de europeiske velferdsstatene bygges ned. Det tror jeg gjør at mange får en veldig negativ innstilling til prosjektet. Det ses nok som et nødvendig tiltak, men resultatet er at EU presser velferdsnivået i medlemslandene nedover. Det er egentlig underlig, for EU har verken kompetanse eller myndighet til å styre budsjettene til landene, sier Hansen Bundt.

- Har løpt fra folk

Nordmenn er ikke alene om sin EU-motstand. De store budsjettkuttene har ført til streiker og demonstrasjoner over hele Europa. Moene mener det skyldes at store reformprosjekter som euroen i liten grad er demokratisk forankret.

- Det generelle politiske problemet i EU er at det har vært liten folkelig entusiasme for de store EU-reformene, som for eksempel euroen. Politikerne har gått altfor raskt fram, de har løpt fra befolkningen. Når krisa inntreffer, og det blir klart hvor langt integrasjonen har gått, blir reaksjonen sterk, avslutter han.