Mistillit

Fredag 5. mars, 2010
- I går kunne NRK fortelle at de vel 160.000 som mottar de nye arbeidsavklaringspengene fra Nav blir underlagt et kontrollsystem så meningsløst strengt at de ikke engang får lov til å dra på ferie til utlandet i sin egen fritid, uten å måtte søke godkjenning fra det offentlige byråkratiet. Nav krever også å skulle godkjenne hvor i verden man skal reise. Det er ikke ofte vi tar oss i å være enig med Frp, men i denne saken traff partiets sosialpolitiker Robert Eriksson spikeren på hodet når han sa at dette regelverket «virker som en formynderstat som ikke er Norge verdig». Navs offisielle forklaring, at de som mottar pengene er «under behandling eller aktivitet for å komme tilbake i arbeid», og derfor må være i landet, holder ikke vann. For det første er vel en tredel av mottakerne det som tidligere ble klassifisert som «tidsbegrenset arbeidsuføre», og for dem vil ikke opphold i Norge ha noe å si. For det andre spør vi oss når det ble vedtatt at mennesker som mottar trygd ikke skal kunne ta ferie?
- Dessverre føyer dette siste eksempelet seg bare inn i et mønster som vi også kjenner igjen fra debatten om sykefraværsordningene. Høyresidas syn på mennesker som grunnleggende egoistiske, nyttemaksimerende individer som må tvinges med pisk og gulrot til å delta i arbeidslivet, vinner i stadig større grad innpass både i politiske kretser og offentlig byråkrati.
- Navs praksis bygger grunnleggende på mistillit til folk. En ting er at det oppleves nedverdigende for dem som av ulike grunner utsettes for det, om de går på stønad etter ulykker, slitasjeskader eller problemer i arbeidslivet. En like viktig innvending er at det fungerer dårlig. Det begynner etter hvert å komme fram mange eksempler på at det som best bidrar til at folk yter bedre, er at man blir vist tillit. Et godt eksempel er Mandal Kommunes tillitsprosjekt. De ga sine ansatte anledning til 365 dagers egenmelding, med det resultat at sykefraværet gikk kraftig ned. Vi tror Nav, og politikerne som vedtar Navs regelverk, kunne ha godt av å tenke mer i slike baner, enn å stadig øke mistilliten og kontrolltiltakene mot trygdede.










