Kommuner
- Fire av ti norske ordførere åpner for tvangssammenslåing av norske kommuner, ifølge en undersøkelse gjort av ukeavisa Mandag Morgen. Det oppsiktsvekkende høye tallet - som vel å merke korrigeres av at 57 prosent av ordførerne sier nei til å slå sammen kommuner med tvang - må tolkes som et uttrykk for at de kommuneinndelingene vi i dag har ikke alltid oppleves som de riktige. I hvert fall ikke av de folkevalgte. Det er i seg selv et argument for å diskutere hvordan kommunegrenser og oppgavefordelingen mellom kommuner, fylkeskommuner og stat skal være. At noen ordførere åpner for tvang er likevel ikke noe sterkt argument for at tvangssammenslåing skal stå på dagsordenen. Vi slutter oss i utgangspunktet til enigheten de tre regjeringspartiene imellom om å si klart nei til tvangssammenslåing av kommuner. Det bør ligge i kommunene selv å ta stilling til om sammenslåing er nødvendig for å tilpasse seg de oppgaver kommunene er pålagt.
- Det er dessverre en tendens til at kommunestørrelser og inndeling i forvaltningsnivåer ensidig har som utgangspunkt hvordan det offentlige enklest kan utøve sin «drift», og tilby sine tjenester til «kundene», altså innbyggerne. I liten grad tar man i slike diskusjoner utgangspunkt i det motsatte perspektivet: Hvordan kan innbyggerne få makt til å styre over helsetjenester, skole, eldreomsorg, samferdsel og andre tjenester? Hvordan kan lokalsamfunnene utvikle seg som demokratier med deltakende borgere? Det er for eksempel ikke åpenbart at å innføre et regionalt forvaltningsnivå i Norge, slik enkelte har tatt til orde for, vil styrke lokaldemokratiet - selv om det kan være en egnet størrelse for forvaltningen.
- Mange av de kommunesammenslåingene vi har hatt i Norge har i stor grad vært styrt nettopp fra et ovenfra-og-nedad-perspektiv. Det har vært behov for større kommuner sett fra et forvaltningsperspektiv, men sammenslåingene har av og til gjort innbyggerne til fremmede i sine egne lokalsamfunn. Å sikre at innbyggerne kan identifisere seg med kommunen de er en del av, er avgjørende for at folkelig deltakelse kan opprettholdes. Men det er der debatten om kommunestørrelser og oppgaver bør starte.
