Besettelse
- Mohyeldeen Mohammad fra Larvik er en radikal islamist. Han vil ha en islamsk republikk, forsvarer selvmordsbombere, steining av homofile og mener det representative demokratiet står i motsetning til islam. Hans uttalelser har fått svært mange muslimer til å reagere. Blant de skarpeste kritikerne er tidligere leder for Muslimsk Studentsamfunn, Mohammad Usman Rana, og forstander i Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, sammen med flere representanter for Islamsk Råd. Det viser at Mohammads synspunkter har svært liten oppslutning blant norske muslimer, selv om enkelte ungdommer kan bli tiltrukket av hans kompromissløse holdning i møte med Islamsk Råd og «mullaene» i norsk offentlighet for øvrig.
- Den breie muslimske mobiliseringen mot radikal islamisme bryter fundamentalt med det bildet høyreradikale antimuslimer har forsøkt å skape av at alle talsmenn for troende muslimer er fiender av demokratiet og derfor bør isoleres og utestenges fra offentlig debatt. Etter at Mohammad Usman Rana vant Aftenpostens kronikkonkurranse for noen år siden, ble for eksempel det karakterisert som «et makabert svik» av Hege Storhaug i Human Right Service, mens Hans Rustad på document.no hevdet at Aftenposten her hadde premiert «antidemokratiske krefter».
- Om ikke annet har debatten i kjølvannet av Mohyeldeen Mohammads radikalisme vist at den overveldende majoritet av muslimer i dette landet slutter opp om det norske demokratiet. Men som norske statsborgere krever de retten til å være aktive deltakere i dette demokratiet på egne premisser. Denne retten omfatter for øvrig også de som måtte være motstandere av dagens samfunnssystem. Vi vil derfor advare mot tendenser til oppjaget, kollektiv heksejakt i kjølvannet av Mohammads uttalelser. Vi har liten sans for denne formen for kollektiv beruselse, som har enkelte likhetstrekk til massebevegelser på 1930-tallet og mccarthyismen på 1950-tallet. Da var det også utpekt en klar fiende, som alle kunne spotte og spytte på. Slike offentlige heksejakter gjør alle mer enfoldige, og de bør derfor bekjempes med saklighet og refleksjon.
