Skandale

Torsdag 18. februar, 2010
- Statsråd Audun Lysbakken (SV) har nedsatt et utvalg som skal utrede norsk likestillingspolitikk. Leder av utvalget er professor Hege Skjeie, som blant annet er kjent for sin deltakelse i Maktutredningen, der hun gikk imot flertallets konklusjon om at det norske folkestyret forvitrer. Skjeie var ikke bare uenig i denne konklusjonen, hun markerte også en tydelig skepsis til folkestyre og representativt demokrati, som hun karakteriserte nedsettende som «numerisk basert og territorialt avgrenset majoritetsmakt». Hennes standpunkt rammes presist av Maktutredningsleder Øyvind Østeruds påstand om en tilbakekomst for aristokratisk argumentasjon.
- Det er ganske trist når den radikale SV-eren Audun Lysbakken velger å utnevne en professor med en så utpreget aversjon mot folkestyre som leder av et likestillingsutvalg. Saken blir ikke bedre av at hele utvalget - fullstendig uten unntak - er satt sammen av folk fra utdanningseliten. Her er det professorer, postdoktorer, doktorgradsstipendiater og forskningsledere så langt øyet kan se. I et folkestyreperspektiv kan ikke sammensetningen av utvalget karakteriseres som annet enn en skandale. Det forsterker tendensen til at premissene for beslutninger i stigende grad legges av høytutdannete eliter uten kjennskap til vanlige menneskers hverdagsliv. Hvorfor er det ikke med en eneste utenfor utdanningseliten, et eneste menneske som representerer vanlige folks erfaringer?
- Hvorfor er det for eksempel ingen fra Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Norges kvinne- og familieforbund eller Bondekvinnelaget? Er det i det hele tatt noen grunn til å tro at dette utvalget vil kunne ta inn over seg de utfordringene vanlige mennesker står overfor i likestillingspolitikken? Forbindelsen til vanlige lønnsmottakeres liv og erfaringer er allerede tynnslitt i det politiske livet, så den store utfordringen er å bringe inn vanlige folks erfaringer. I stedet for å gjøre det, velger Lysbakken å forsterke inntrykket av at venstresida har fjernet seg fullstendig fra arbeiderklassen, for i stedet å representere høytutdannete eliter og profesjonalisert politikk. Det er et skritt i fullstendig gal retning.










