Den parlamentariske styringskjeden er i ferd med å snus på hodet. Det mener den svenske professoren og statsviteren Bo Rothstein. Han har i en årrekke studert utviklingen i svensk, offentlig sektor, og mener å se tendenser til at byråkratiet overtar oppgaver som før tilhørte de politiske partiene.

Staten svekket

I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp». Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser.

Bo Rothstein er ingen hvem som helst. Hen er en av Sveriges mest anerkjente statsvitere, har vært gjesteforeleser ved universitet som Harvard og London School of Economics, og har gitt ut bøker på Cambridge University Press. Her i Norge har han gjesteforelest ved Universitetet i Bergen.

Hans forskningsfelt er svensk virkelighet, men professor og forvaltningsforsker Per Lægreid ved Universitetet i Bergen mener mange av funnene hans også er relevante i Norge.

- Flere av ombudene her hjemme er aktive deltakere i den politiske debatten og er politiske pådrivere. Det er ikke helt i samsvar med tanken bak det parlamentariske styringssystemet, sier Lægreid, til Klassekampn.

- Problemet er at du får politikk inn i byråkratiet. Det blir det ikke lett å skille mellom politikk og administrasjon, og administrasjonen kan bli politiske aktører, sier Lægreid.

Rothstein viser til at mange ombudsmenn forsøker å påvirke politikere og opinion gjennom kronikker og debattinnlegg i avisene. Dette mener han er problematisk med tanke på hvordan demokratiet skal fungere:

«For de medborgerne som ønsker å påvirke noe viktig i samfunnet framstår det som mer motiverende å forsøke å […] gjøre karriere i et myndighetsorgan, enn å engasjere seg i noe politisk parti..», skriver han.

- Rothstein påpeker at byråkratiet begynner å bli ideologiproduserende, i stedet for nøytralt, sier Lægreid.

Vil ha gjennomgang

Rothsteins kritikk aktualiseres av høstens valgkamp her hjemme i Norge. For gjennom hele valgkmapen hamret statsminister Jens Stoltenberg inn budskapet om at Arbeiderpartiet representerte det han kalte «den norske modellen». Spørsmålet nå er om «den norske modellen» har gjennomgått det samme «fallet», som det Rothstein har påvist i «den sveske modellen»

I likhet med i Sverige har antallet ombud i Norge skutt i været. I dag eksisterer det statlige, kommunale og fylkeskommunale ombud. Flesteparten ble opprettet på 1980- og 1990-tallet.

Venstre er det eneste partiet på Stortinget som konsekvent har kritisert ombudsordningen. Under behandling av en sak i fjor vinter foreslo partiets nestleder Trine Skei Grande full gjennomgang av ombudsordningen.

Klassekampen har funnet fram fjorårets dokumentforslag, og i begrunnelsen skrev Skei Grande:

«Det er et demokratisk problem dersom ikke lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes stemme i samfunnsdebatten.» og «Det er de folkevalgte som bør være ulike gruppers ombud».

Forslaget fikk bare støtte fra Høyres Olemic Tomassen.

- Det er vår plikt som politikere å være folkets ombud, utdyper Skei Grande til Klassekampen. Hun er Venstres nestleder, og har lenge vært kritisk til ombudsordningen.

- Vi har et ideologisk fundert synspunkt som handler om at det fremste ombudet er de folkevalgte, sier hun. Nå mener hun alle de statlige og kommunale ombudene er i ferd med å skape stor avstand mellom de folkevalgte og folket.

- Jeg representerer alle som har stemt på meg, og alle kan ringe meg om saker de er opptatt av, sier hun.

Nestlederen sier hun har vært med folk både til advokat og til sivilombudsmannen, og mener det er politikernes oppgave også å bry seg om enkeltsakene.

- Hvis vi politikere slutter å bry oss om de vanskelige enkeltsakene, så slutter demokratiet å fungere, sier hun.

Vil ha flere ombud

Men i Fremskrittspartiet (Frp) er man uenige. Nylig foreslo partiet å opprette et nytt ombud som skulle ha ansvar for å følge opp Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Også Høyres leder Erna Solberg støttet ideen om et NAV-ombud. Skei Grande er kritisk:

- Jeg har fått hundrevis av henvendelser fra folk som har blitt tråkket på av NAV-systemet. Mitt svar er at vi må gjøre noe med NAV. Frp sitt svar er å sette et ombud på saken.

- Det er klart at alle disse ombudene gjør det mer behagelig å være politiker. Trusselen er at det kan bli så behagelig å være politiker at man undergraver hele demokratiet, sier hun.

Hun mener ombudene er ytterpunktenes politiske løsning, og viser til Oslo hvor SV og Frp har fått gjennomslag for hvert sitt ombud.

- Her har SV fått gjennomslag for å opprette et Helse- og sosialombud, mens FrP har konstruert et Eldreombud, sier hun.

Bo Rothstein legger i sin artikkel vekt på at det er en slags gjensidighet mellom partiene og ombudene. Samtidig som ideer og ideologisk debatt kanaliseres til ombudene, mister partiene politisk oppslutning. Her kan det være sammenhenger, mener Rothstein. Skei Grande er enig:

- Jeg mener at inflasjonen i ombud er i ferd med å øke politikerforakten, sier hun.

Også Lægreid mener den økende bruken av ombud kan virke skadelig for den politiske diskusjonen i partiene.

- Det kan kanskje virke forsterkende på forvitringen av partiorganene om disse organene overtar pådriverrollen i den politiske debatten, sier han.

- Hvis problemstillingen er hvordan en skal revitalisere de politiske partiene, så vil svaret kanskje være å nedlegge ombudene og heller ta slike debatter i partiorganisasjonene, mener Lægreid.Han ønsker en debatt om ombudene velkommen, og mener ombudene faller inn i en underlig mellomposisjon:

- Problemet er at det er veldig uklart hvem ombudene er ansvarlig overfor. Hvem handler de på vegne av?, spør professor Lægreid.

- De er ikke underlagt departementene på samme måten som direktorat og lignende og det blir uklare ansvarslinjer. Likevel har det vært en tendens til å opprette flere og flere slike ombud. Det har en tendens til å balle på seg, sier han.

- Det er de folkevalgte som skal utforme politikken, ikke byråkratene, fastslår han.