Ettertanke

Torsdag 27. august, 2009
- Svenske Aftonbladet har trykt en sak om palestinske mistanker om at israelske soldater stjeler organer fra palestinske ofre. Israels utenriksminister har kalt artikkelen rasistisk og antisemittisk, og den israelske statsministeren har krevd at den svenske regjeringen fordømmer artikkelen. Sveriges utenriksminister og statsminister har nektet å gjøre dette, under henvisning til presse- og ytringsfriheten.
- Denne saken minner på mange måter om striden om Muhammed-karikaturene, som også førte til en opphetet strid i Norge. Klassekampen var en av aktørene i denne debatten, og derfor er det viktig for oss å gå gjennom argumentasjon fra den gang, også i lys av denne saken. Israels krav mot den svenske regjeringen har for øvrig ført til en interessant strid i DagenMagazinet, der sjefredaktøren umiddelbart tok Israels parti, mens samfunnsredaktør Vebjørn Selbekk inntok det motsatte syn. Fordi denne striden har oppstått i Sverige, er det også interessant å trekke fram krigstidas Sverige, da Torgny Segerstedt i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning ble møtt av sterk motstand fra konge og regjering for sin antinazistiske linje. Den svenske regjeringen lot seg presse av Hitler-Tyskland til å gå langt ut over grunnlovens rammer for å få brakt ham til taushet.
- Under karikaturstriden forsvarte Klassekampen Selbekk og Magazinets rett til å publisere, men mente det var galt å gjøre det. Vi mente også at norske statsråder hadde rett til å si sin mening om karikaturene og klokskapen i å publisere dem. Noe annet ville være å frata norske politikere ytringsfriheten og regjeringen handlingsrom. Vi mener denne hovedlinjen fra Muhammed-striden - prinsipielt forsvar for retten til å publisere, men ingen hindring i retten til å uttrykke sin mening, både om innhold og publisering - var riktig. I etterpåklokskapens klare lys, ser vi likevel at vi i for liten grad la vekt på at alle krav om «fordømmelse» av en publikasjon eller det som publiseres, må avvises i klare ordelag, fordi noe annet ville åpne for at myndighetene ville kunne la seg presse av en fremmed makt, slik Sveriges regjering lot seg presse av Hitler-Tyskland før og under krigen.










