Om få måneder er det ventet at Stortinget skal behandle en omstridt frihandelsavtale som Norge signerte med Colombia i november.

Fra norsk side har nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap) framhevet at avtalen vil ivareta norske kommersielle interesser, og samtidig fremme menneskerettigheter, sosiale standarder og arbeiderrettigheter i Colombia.

Men i en fersk rapport hevder Handelskampanjen, en paraplyorganisasjon som arbeider for et «rettferdig og bærekraftig» internasjonalt handelssystem, at avtalen tvert imot vil forverre forholdene i Colombia - samt holde landet fanget i en «fattigdomsfelle». Organisasjonen mener også at forhandlingene har vært preget av mye hemmelighold.

«Svært forhastet»

- Vi mener avtalens innhold er uheldig for videre demokratisk utvikling i Colombia. Men også prosessen rundt avtalen har vært veldig udemokratisk, sier rapportforfatter Heidi Lundeberg til Klassekampen.

Thomas Braunschweig i den sveitsiske organisasjonen Berne Declaration, som var i Oslo under Handelskampanjens rapportlansering i går, mener Eftas forhandlinger med Colombia har vært «svært forhastet».

- De har sluttført avtalen i løpet av ett år og prosessen har vært nesten hemmelig, sier han til Klassekampen.

President Álvaro Uribes regjering i Colombia har møtt hard kritikk for brutal behandling av opposisjonelle. Blant annet er Colombia fortsatt det farligste landet i verden for fagorganiserte: Siden 1986 har over 2670 medlemmer av fagbevegelsen blitt drept.

Bare i løpet av frihandelsforhandlingene mellom Norge/Efta og Colombia i fjor ble 41 kolombianske tillitsvalgte myrdet.

Innen fire år etter at Uribe kom til makten i 2002, hadde 11.292 mennesker blitt drept eller utsatt for tvungen «forsvinning», ifølge Den kolombianske juristkommisjonen. Den mener staten er ansvarlig for 75 prosent av disse overgrepene.

En fjerdedel av Kongressen i Colombia har blitt arrestert for høyreradikale paramilitære forbindelser, mens en rekke regjeringsmedlemmer - inkludert Uribe selv - også er anklaget for å ha nære bånd til de paramilitære.

Grasrotstemmer

Heidi Lundeberg påpeker at sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia er svært kritiske til Uribes frihandelsforhandlinger. Under en urfolkmarsj i oktober, mens hun var i landet, var det fremste kravet «Ingen flere frihandelsavtaler».

- Regjeringens svar var å sette inn politiet, sier Lundeberg. En person ble drept og 75 såret under hendelsen.

- Dette illustrerer hvordan opposisjon i Colombia undertrykkes også på dette spørsmålet.

Handelskampanjen mener at frihandelsavtalen, som blant annet skal fremme norske interesser innenfor fisk og kunstgjødsel, vil forsterke Colombias rolle som råvareeksportør og hindre landet i å komme ut av fattigdom.

Rapporten lister opp følgende problemer med Eftas Colombia-avtale:

n Den går lenger enn Verdens handelsorganisasjon (WTO) med hensyn til patentering, noe som vil begrense fattiges tilgang på billig medisin.

n Den går like langt som WTO innenfor tjenesteliberalisering og vil innskrenke fattiges tilgang på tjenester.

n Efta-lands selskaper vil få tilgang til offentlige innkjøp på bekostning av lokale leverandører.

n Etableringsretten umuliggjør Colombias krav om lokalt innhold når utenlandske selskaper etablerer seg.

n Avtalen godkjenner kolombianske myndigheters rett til å bruke unntakstilstand for å slå ned på opposisjon.

- Avtalen forhindrer framtidige regjeringer i Colombia fra å benytte seg av utviklingspolitiske verktøy som har vært viktige blant annet i Norge. Den innskrenker Colombias handlingsrom og demokrati, sier Lundeberg.

- Kan ikke være døråpnere

Thomas Braunschweig forteller at byråkratene i Sveits allerede har forhandlet fram innholdet i avtalen, men at den ennå ikke er ratifisert. Han frykter imidlertid at politikerne vil gi grønt lys.

- Men vi er bestemt på å forhindre dette. Vi vil be om en utsettelse og be parlamentet se nærmere på den ekstreme menneskerettssituasjonen i Colombia. Dette er bare ikke akseptabelt, sier han.

Braunschweig viser til at Colombias tilsvarende forhandlinger med Canada og USA ennå ikke er konkludert, og at mye av motstanden i disse landene skyldes Colombias dystre menneskerettssituasjon.

- For Colombia har Efta-avtalen større politisk enn økonomisk betydning, i form av å gi Uribe-regjeringen troverdighet. Det kan ikke være slik at land som Norge og Sveits skal berede grunnen og samtidig undergrave motstanden i land som Canada og USA. Norge og Sveits kan ikke være døråpnere her, sier Braunschweig.