Avisdød

Onsdag 11. februar, 2009
- På lederplass har Aftenposten gått ut mot sin egen konsernsjef, Kjell Aamot, som har uttalt at han tviler på om betalingsaviser vil overleve om 20 år. Gratisaviser på papir, derimot, går en lys framtid i møte, ifølge Schibsted-sjefen. Han kan selvfølgelig få rett, forutsatt en maksimalt ulykkelig utvikling. Mer sannsynlig er vel at papiravisene vil overleve i en eller annen form, akkurat som vi fremdeles har ukeblader og radio, til tross for at nye medier, som delvis har dekket opp de opprinnelige medienes funksjon, har kommet til.
- Papiravisenes eventuelle død og nettets tilsvarende vekst framstilles ofte ukritisk som et spørsmål om teknologisk framskritt. Det er likevel grunn til å gå litt dypere inn i hva denne teknologiske revolusjonen innebærer. Dagbladets John Olav Egeland har et godt poeng når han nylig understreket at det i første rekke handler om hvem som skal betale for, og kontrollere, informasjonen som er grunnlaget for den offentlige samtalen. Den tradisjonelle papiravisa hentet sine inntekter fra egne lesere - abonnement eller løssalg - og fra annonsører. Dermed har det også vært mulig for aviser som Klassekampen å nå et publikum, fordi vi i stor grad har kunnet basere virksomheten på egne abonnementsinntekter, supplert med offentlig pressestøtte.
- Slik internett til nå har utviklet seg - ikke på grunn av teknologien i seg selv, men som følge av kommersielle og praktiske valg - er stort sett all nyhetsformidling endt opp som en gratistjeneste for forbrukerne. Inntektene hentes gjennom reklame og andre mer eller mindre finurlige inntektskilder. Overgangen fra papir til nett, slik det ser ut nå, innebærer derfor en grunnleggende endring i måten mediene finansieres på. Det er vanskelig ikke å se for seg at dette også vil bety en kommersialisering av mediene, samtidig som opposisjonelle medier, som for eksempel Klassekampen, vil ha problemer med å overleve. Så når Kjell Aamot regner med at gratisavisene vil styrke seg, mens betalavisene vil dø, er det en beskrivelse av et mediemarked der ingen lenger vil betale for det journalistiske oppdraget, verken på nett eller papir.










