På 20 år har Høyre tapt dobbelt så mange stemmer som Arbeiderpartiet i de beste Frp-kommunene i Norge. Det viser en sammenlikning av stortingsvalgresultatene fra 1985 og 2005 som Klassekampen har foretatt. Til tross for at overgangen av arbeidervelgere fra Ap til Frp har fått mye oppmerksomhet i debatten om Frp, er det altså mye som tyder på at det er Høyre som er den store bidragsyteren.

- Dette bekrefter at Frp er et høyreparti med høyreorienterte velgere, sier Stein Ørnhøi.

Frps 75 beste

Klassekampens beregninger bygger på et utvalg av de 75 kommunene hvor Frp gjorde det best, både ved stortingsvalget i 2005 og ved kommunevalget i fjor. Dette er kommuner der Frp har en stabilt høy oppslutning. I alle disse kommunene fikk Frp mer enn 19 prosent ved stortingsvalget og mer enn 25 prosent av stemmene ved kommunevalget.

Ved å sammenlikne valgresultatene fra 1985, da Frp gjorde et svært dårlig valg, med 2005-valget, kan vi danne oss et bilde av hvilke partier som har tapt mest på at Frp fosser fram.

Høyre taper mest

Det bildet er ganske entydig: Mens Arbeiderpartiet har tapt rundt ni prosentpoengs oppslutning i disse 75 kommunene har Høyre tapt 18 prosentpoeng - altså dobbelt så mye. I tillegg har KrF en mindre tilbakegang på 1,9 prosentpoeng, og Sp på 0,8. SV og Venstre har faktisk gått fram i de 75 kommunene, med 2,9 og 1,8 prosentpoeng.

Tallene underbygger at Frps framgang i vesentlig grad skyldes at en stor del av den norske velgermassen faktisk er høyreorienterte - og har vært det i mange tiår. Det nye er at høyrefolk stemmer Frp, og ikke Høyre.

- Det norske Høyre har tradisjonelt vært sammensatt, som alle andre høyrepartier i Europa. Det som har gjort dem spesielle, er at det dannede Høyre på Oslo Vest har fått lov til å bestemme over bensinstasjonseierne på Sunnmøre. Det er en over 100 år gammel tradisjon, sier tidligere SV-topp Stein Ørnhøi.

Sammensatt Høyre

Valgforsker Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo mener Høyre-bølgen på 80-tallet, og ikke minst Erling Norviks lederskap i partiet, bidro til at Høyre klarte å holde på de folkelige velgerne som ikke kom fra det sentrale østlandsområdet.

- Høyre har alltid vært et sammensatt parti, det har vært næringslivshøyre og embetsmannshøyre. Nå lekker partiet i begge ender. Næringslivshøyre går til Frp, mens Venstre ser ut til å spise seg inn på de urbane, liberale høyrefolkene, sier hun.

Da høyrebølgen dabbet av, og innvandrings- og asylpolitikken ble viktigere, ble det vanskelig for høyre å holde på deler av velgergrunnlaget. De gikk til Frp.

- Mye tyder på at Høyre har mistet disse velgerne til Frp, sier Narud, som understreker at Frp er i ferd med å bli et «catch all-parti», altså at de stjeler stemmer fra alle de andre partiene unntatt SV og Venstre.

Valgforskeren sier videre at studier av velgeroverganger partiene imellom bekrefter inntrykket fra Klassekampens tall. Ved valgene i 1989, 1997 og 2005 tapte Høyre mange velgere til Frp. Fra Ap har overgangene vært små, ser man bort fra 1989-valget, da Ap tapte nær to prosentpoeng til Carl I. Hagen & co.

Vaksinert

Stein Ørnhøi har tidligere sagt til Klassekampen at det særlig er i de områdene der motkulturene sto sterkt - i bibelbeltet, der lavkirkelighet, avholds- og målsak, Venstre og KrF sto sterkt - at Frp har vunnet fram. Han mener befolkningen i større grad har vært «vaksinert» mot Frp på de stedene arbeiderbevegelsen har fått ideologisk hegemoni.

Det står han fast ved, men han ser også en annen - sett fra venstre - bekymringsverdig tendens. Tidligere har Frps sterkeste kommuner vært å finne i bibelbeltet og i enkelte Vestfoldkommuner, der det såkalte «sørstatshøyre» sto sterkt. Nå er det stadig flere kommuner i Østfold, Akershus og Nord-Norge hvor Frp vokser, og i disse delene av landet avgir Arbeiderpartiet relativt sett flere stemmer.

- Det er nok det skumleste, for disse områdene er våre. Samtidig er det jo her veien er korstest tilbake til venstresida. I de andre områdene, på Vestlandet og i Vestfold, har disse velgerne aldri tilhørt venstresiden, sier han.