Salgstriks
- Torbjørn Røe Isaksens bok «Høyre om! For en ny konservatisme» er åpenbart skrevet for å bidra til å dra Høyre ut av den ideologiske forvirringen som valgnederlaget i 2005 skapte. I boka skildrer han levende hvordan partiet ikke klarte å møte et Ap «som struttet av selvtillit etter å ha gjenoppdaget sine sosialdemokratiske ideer og verdier.» Høyre var blitt et parti som bøyde nakken når det ble møtt med eksempler på egen politikk, og støtte fra seg både næringslivsliberalister og verdikonservative. «Det ble for lite Mammon for de første, og en gedigen overdose kassaapparatretorikk for de andre. Partiet som en gang ble beskyldt av sine motstandere for å være et overklasseparti, ble nå unisont beskyldt av alle for å være et kasseapparatparti.»
- Problemet er imidlertid at Røe Isaksens framstilling i stor grad kamuflerer hva det var som skjedde ved valget i 2005. Det var jo ikke slik at velgerne bare var misfornøyde med Høyres retorikk, de var misfornøyde med politikken. En stor andel av velgere fryktet de sosiale konsekvensene av privatisering og liberalisering. Det var altså politikkens innhold, ikke innpakningen som burde være oppe til debatt.
- Den ensidige bekjennelsen til markedsliberalismen har i en del andre konservative partier ført til en forsiktig kursjustering, der man i større grad vektlegger den sosialkonservative arven. Røe Isaksen gjør også det, men bare som en ideologisk retorisk øvelse, ikke som et virkelig forsøk på å endre partiets politiske kurs. Kjetil Wiedswang har i Dagens Næringsliv påpekt at Røe Isaksen i stedet for å finne hjemlige eksempler på liberalistiske overdrivelser, må helt til Gordon Gekkos uttalelser om grådighet i filmen «Wall Street». Vi er enig i at det blir som å polemisere mot sionismen ved å sitere Shylock. Konklusjonen er vel at Røe Isaksens egentlige mål er å selge Høyres politikk litt mer intelligent enn det Per Kristian Foss og Morten Meyer klarte. Det er viktig nok, men er knapt et seriøst forsøk på å gjenopplive den sosialt bevisste konservatismen.
