I dag er det nøyaktig 75 år siden Hitler og nazistpartiet kom til makten. 30. januar 1933 fikk Tyskland en ny samlingsregjering med Hitler som kansler. Dette var en borgerlig koalisjon med sosialdemokratene og kommunistene i opposisjon. Dette var starten på det som etter hvert skulle utvikle seg til å bli et fascistisk styresett. På borgerlig side hadde man gitt Hitler makten ut fra intensjonen om at de dermed skulle greie å temme han. Den gamle tyske eliten bestående av industrieiere og byråkrater gikk altså inn i en allianse med Hitler. På sin side kvitterte Hitler med å fjerne og undertrykke de venstreorienterte aktørene.

Ofte betegnes Riksdagsbrannen natt til 27. februar 1933 som et vendepunkt etter Hitlers maktovertakelse. På åstedet for brannen pågrep politiet en nederlandsk kommunist ved navn Marinus van der Lubbe. Dette førte til at I ettertid har mange hevdet at det var Hitler selv som initierte brannen for å kunne skape seg et politisk handlingsrom.

Hitlers maktovertakelse markerer starten på det som etter hvert skulle bli til det nazistiske Tyskland. Samtidig er dette også en historie om en effektiv avvikling av demokratiet. En prosess som ble ledet av Hitler i allianse med den tyske storindustrien og de politisk konservative.

Fullmaktslovene

Professor i historie, Øystein Sørensen, understreker at det var en mildt sagt turbulent tid i Tyskland da Hitler kom til makten. Det var økonomisk og politisk krise. Det etablerte borgerlige samfunn fryktet en kommunistisk revolusjon, og Hitlers paramilitære organisasjon SA, terroriserte gatene. I det tyske parlamentet, Riksdagen, var nazistene i mindretall, men de fikk tilstrekkelig støtte av borgerlige partier. Etter Riksdagsbrannen i slutten av februar benyttet Hitler muligheten til å innføre omfattende fullmaktslover og sikret seg på den måten diktatoriske fullmakter. Sørensen understreker at dette skjedde veldig fort. Det gikk bare et par måneder fra Hitler ble valgt til Rikskansler til han i realiteten hadde full kontroll.

- Er det riktig at det ikke vakte særlig oppmerksomhet internasjonalt at Hitler kom til makten?

- Både Nazipartiets voldsomme fremmarsj og selve maktovertakelsen vakte oppmerksomhet internasjonalt. Ikke minst de spektakulære hendelsene: Riksdagsbrannen, innføringen av fullmaktslover, volden i gatene.

- Ble Hitler egentlig valgt, eller er det riktigere å si at han gjennomførte et kupp?

- Det var utvilsomt uregelmessigheter rundt maktovertakelsen, og nasjonalsosialistene selv oppfattet maktovertakelsen som en revolusjon. Men det var ikke et væpnet kupp. Etter brannen i Riksdagen ble kommunistpartiet forfulgt og flere tusen kommunister arrestert. Hitler benyttet anledningen til å innføre unntakslover som ga ham svært utvidede fullmakter. Det ble avholdt et Riksdagsvalg tidlig i mars, mens motstanderne av NSDAP ble forfulgt og trakassert.

- Valget ga ikke Hitler det rene flertallet han håpet på for NSDAP. Men det ble likevel tilstrekkelig stort flertall i Riksdagen til å innføre den såkalte bemyndigelsesloven, som i realiteten gjorde Hitler til diktator. Den loven ble vedtatt med støtte fra den borgerlige siden. Bare sosialdemokratene stemte mot i Riksdagen - kommunistenes riksdagsgruppe var arrestert og fikk ikke delta. Nazistenes maktovertakelse var naturligvis et gigantisk nederlag for den tyske arbeiderbevegelsen, tradisjonelt en av Europas sterkeste. Den var delt i en sosialdemokratisk og en kommunistisk fløy, og de to fløyene var bitre fiender. Kommunistene mente at sosialdemokratene var like ille som nasjonalsosialistene, den såkalte sosialfascismeteorien. Det var ikke noen spesielt vellykket teori.

Vendepunkt

- Brannen i Riksdagen markerer altså et vendepunkt?

- Riksdagsbrannen var et spektakulært fenomen, og nazistene utpekte fra første stund kommunistene som syndebukk. Ikke desto mindre er det viktig å påpeke at det hersker strid om hvorvidt Hitler selv sto bak denne brannen. En rekke tyske faghistorikere hevder at det ikke finnes solid belegg for en slik påstand. Selv det fortsatt er uklart om brannen i Riksdagen var et bestillingsverk av Hitler, er det imidlertid ingen tvil om at han utnyttet situasjonen maksimalt. For Hitler var det nettopp denne hendelsen som gjorde det mulig å innføre de omstridte unntakslovene.

Også historiker Berit Nøkleby understreker betydningen Riksdagsbrannen hadde i Hitlers forsøk på å konsolidere makten. Brannen i Riksdagen ble et verktøy for Hitler til å sette kommunistene ut av spill. Nøkleby understreker også at det ikke finnes beviser for at Hitler sto bak brannen, men han brukte den som et effektivt middel, sier hun.

Konsentrasjonsleire

Da Hitler hadde nøytralisert kommunistene fikk han Riksdagen til å fraskrive seg makten gjennom innføringen av unntakslovene. Ifølge Nøkleby var opprettelsen av det politiske politiet - gestapo - et av de viktigste grepene Hitler foretok gjennom unntakslovene. Gestapo fikk rett til å arrestere uten lov og dom, fengsle på ubestemt tid, samt retten til å forby og oppløse foreninger.

Utenfor Tyskland har man også en tendens til å glemme at det fra 1933 til 1939 satt mellom 350.000 og 500.000 tyskere i konsentrasjonsleire. Blant disse var det veldig mange kommunister og sosialdemokrater, ved siden av jøder og sigøynere. Folk som kritiserte regimet eller ble regnet som u;nsket, sier Nøklebye.

- Det er altså ingen tvil om at høyresiden i det tyske parlamentet ga Hitler fritt spillerom?

- Hitlers maktovertakelse er en studie i hvordan man overtar makten i et demokrati. Det var de konservative kreftene som innsatte Hitler. De trodde de kunne bruke ham. Hitler hadde jo ikke flertall og måtte søke støtte på borgerlig side. Han fikk også støtte fra den tyske storindustrien. Men ingen kunne forutse hva Hitler ville komme til å gjøre da han ble valgt til Rikskansler. Dette er for øvrig det avgjørende øyeblikket da nazistene befestet sin posisjon i Tyskland.

Var det ingen som kritiserte det som skjedde?

- Rundt innsettelsen av Hitler var det mange som hadde problemer med å skjønne hva som skjedde. Men studerer man hva som ble sagt i pressen den gang, blir man raskt klar over at det fantes kritiske røster. Blant annet var det mange sosialdemokrater som kritiserte Hitler. De hadde vært politiske motstandere av ham helt fra starten av.

Demokratiets dilemma

Til slutt er det nærliggende å spørre om vi kan lære noe av historien. Vi tar kontakt med Øystein Sørensen nok en gang for å få svar på spørsmålet.

Kan vi lære noe av Hitlers maktovertakelse?

- Situasjonen i Tyskland i begynnelsen av 1930-årene var så spesiell at det skal mye til om verden skal få oppleve noe lignende. Men det er naturligvis lærdommer vi kan trekke for det. Nesten alle undervurderte Hitler i begynnelsen av 1933. Weimarrepublikkens historiske tragedie var at den hadde et demokratisk politisk system uten at det var tilstrekkelig stor oppslutning om demokratiet i det tyske samfunnet. Både på høre og på venstre fløy var det sterke krefter som ville erstatte demokratiet med noe annet.

Med tanke på at det tross alt var et demokratisk og parlamentarisk system i Tyskland da Hitler kom til makten, er det sannsynlig at en diktator som Hitler ville kunne utnytte et demokratisk system i dag?

- Det vil alltid være en fare for at udemokratiske krefter vil kunne utnytte demokratiet. Det er antagelig det største dilemmaet i demokratiene, og det er vanskelig å gi noen allmenn resept for hvordan man skal unngå det. På den ene side må man akseptere at noen vil arbeide for et systemskifte. På den annen side må man sørge for at demokratiets spilleregler blir fulgt. Som et minimum må man i hvert fall hindre at udemokratiske krefter benytter seg av vold og trusler for å vinne frem. I tillegg må man sørge for å begrense makthaverens makt - det må være et grunnfestet system av lover og regler som binder makthaverne, uansett hvem som vinner demokratiske valg. En erfaring fra Weimarrepublikken er at det må eksistere en tilstrekkelig sterk demokratisk kultur i befolkningen - det er ikke nok med formelle demokratiske institusjoner, dersom disse institusjonene ikke har legitimitet.