Norges eldste parti bør vurdere å legge inn årene for godt. De norske «whigs» har nemlig forlatt sin stolte liberale arv. Takket være Oslo Venstre har Fremskrittspartiet igjen fått taburetter i oslopolitikken. Takket være miljøpartiet Venstre har den progressive klimaforkjemperen Peter N. Myhre blitt byråd for miljø og samferdsel. Takket være det sosialliberale Venstre vil de økonomiske forskjellene mellom øst og vest i byen øke. Takket være velferds-Venstre vil byens bestemødre legges ut på anbud i et omfang utenkelig for kun få år siden.

Kort sagt: Takket være intelligente, oppegående, velmenende og (iallfall trodde jeg det) fornuftige Venstre-folk vil Oslo bli et «utstillingsvindu for privatisering og nedbygging av sosiale reguleringer», som professor Knut Kjeldstadli har kalt det. Bedriftsøkonomiseringen vil nå uante høyder og politikerne vil gi fra seg makt til et næringslivsfrimureri milevis fra såkalt demokratisk kontroll.

  Vi ble svært skuffet den 15. september, vi som mente tiden var overmoden for et byrådsskifte i hovedstaden. Ikke det at et Gerhardsen/Pahle-byråd ville skape politisk eufori og gi raddisene troen tilbake på sosialismen og det reelle folkestyret, men følelsen var litt sånn som mange briter følte det da Tony Blair feide inn i 10 Downing St. ei sein valgnatt i 1997. Vekk med høyresida!

Hadde det blitt et skifte ville vi sikkert blitt skuffet etter hvert, men skuffelse over folk som tross alt er i nærheten av å kunne kalles «våre egne» er likevel å foretrekke framfor ei høyreside som har forlatt verdikonservatisme og liberale verdier og begitt seg ut på en amerikanisert samfunnsnedbyggings-highway vi ennå ikke helt klarer å se rekkevidden av. Men det var på håret. Irriterende nære var vi, på å få den mildt avventende drømmen oppfylt. For folket ga ikke det sittende regimet fornyet tillit. De to store partiene på høyresida gikk samlet noe tilbake fra sist valg.

   Men de hadde en politisk doldis som garantist for å føre prosjektet videre. Lederen i Oslo Venstre gikk i valgkampen svært høyt på banen og garanterte et såkalt «borgerlig styre» i hovedstaden hvis Venstre fikk nok stemmer. Ola Elvestuen heter mannen som på død og liv ville forhindre et «sosialistisk budsjett». Samme Ola hater Fremskrittspartiet. Ola mener Frp er en katastrofe på en rekke politikkområder (miljø, innvandring, kultur). Og samme Ola klarte altså det kunststykket å sende seg selv og partiet sitt ut av byrådet, med den påvirkningskraften de forhåpentligvis hadde der, og innsette Fremskrittspartiet i stedet. Forstå det den som kan. Venstre er nå et støtteparti for det ferske H/Frp-byrådet, og Ola holdt iallfall sitt valgløfte: Det blir et borgerlig styre i Oslo de neste fire åra.

   Til alle venner og andre gode folk som stemte Venstre ved valget; gjerne ut fra en liberal ideologisk overbevisning: Jeg skjønner at dere gremmes. Ola Elvestuen har lagt et egg som kan vokse seg til en potent hane ved neste stortingsvalg. Det siste Norge trenger i nær fremtid er en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. Alle som er opptatt av å ta vare på og videreforedle den velferdsosiale tradisjonen i Norge, bør slutte rekkene for å forhindre en regjering Petersen/Hagen inspirert av amerikanske neoliberalere som bejaer de økonomiske elitenes opprør og en overgang fra velferds- til nattvekterstat.

Jeg har stor respekt for sosialliberalere som Thomas Hylland Eriksen, og håper at han og andre venstrefolk vil ta til vettet, forlate lille-Høyre og samle seg om en felles motstand mot økt privatisering og kommersialisering. Ola Elvestuen kan sikkert få jobb som politisk rådgiver i Høyre, eventuelt få et sete i det nye Libertas, godt betalt av samfunnsbyggeren Rimi-Hagen.

   Norges eldste parti bør vurdere å legge inn årene for godt. De norske «whigs» har nemlig forlatt sin stolte liberale arv. Takket være Oslo Venstre har Fremskrittspartiet igjen fått taburetter i oslopolitikken. Takket være miljøpartiet Venstre har den progressive klimaforkjemperen Peter N. Myhre blitt byråd for miljø og samferdsel. Takket være det sosialliberale Venstre vil de økonomiske forskjellene mellom øst og vest i byen øke. Takket være velferds-Venstre vil byens bestemødre legges ut på anbud i et omfang utenkelig for kun få år siden.

Kort sagt: Takket være intelligente, oppegående, velmenende og (iallfall trodde jeg det) fornuftige Venstre-folk vil Oslo bli et «utstillingsvindu for privatisering og nedbygging av sosiale reguleringer», som professor Knut Kjeldstadli har kalt det. Bedriftsøkonomiseringen vil nå uante høyder og politikerne vil gi fra seg makt til et næringslivsfrimureri milevis fra såkalt demokratisk kontroll.

  Vi ble svært skuffet den 15. september, vi som mente tiden var overmoden for et byrådsskifte i hovedstaden. Ikke det at et Gerhardsen/Pahle-byråd ville skape politisk eufori og gi raddisene troen tilbake på sosialismen og det reelle folkestyret, men følelsen var litt sånn som mange briter følte det da Tony Blair feide inn i 10 Downing St. ei sein valgnatt i 1997. Vekk med høyresida!

Hadde det blitt et skifte ville vi sikkert blitt skuffet etter hvert, men skuffelse over folk som tross alt er i nærheten av å kunne kalles «våre egne» er likevel å foretrekke framfor ei høyreside som har forlatt verdikonservatisme og liberale verdier og begitt seg ut på en amerikanisert samfunnsnedbyggings-highway vi ennå ikke helt klarer å se rekkevidden av. Men det var på håret. Irriterende nære var vi, på å få den mildt avventende drømmen oppfylt. For folket ga ikke det sittende regimet fornyet tillit. De to store partiene på høyresida gikk samlet noe tilbake fra sist valg.

   Men de hadde en politisk doldis som garantist for å føre prosjektet videre. Lederen i Oslo Venstre gikk i valgkampen svært høyt på banen og garanterte et såkalt «borgerlig styre» i hovedstaden hvis Venstre fikk nok stemmer. Ola Elvestuen heter mannen som på død og liv ville forhindre et «sosialistisk budsjett». Samme Ola hater Fremskrittspartiet. Ola mener Frp er en katastrofe på en rekke politikkområder (miljø, innvandring, kultur). Og samme Ola klarte altså det kunststykket å sende seg selv og partiet sitt ut av byrådet, med den påvirkningskraften de forhåpentligvis hadde der, og innsette Fremskrittspartiet i stedet. Forstå det den som kan. Venstre er nå et støtteparti for det ferske H/Frp-byrådet, og Ola holdt iallfall sitt valgløfte: Det blir et borgerlig styre i Oslo de neste fire åra.

   Til alle venner og andre gode folk som stemte Venstre ved valget; gjerne ut fra en liberal ideologisk overbevisning: Jeg skjønner at dere gremmes. Ola Elvestuen har lagt et egg som kan vokse seg til en potent hane ved neste stortingsvalg. Det siste Norge trenger i nær fremtid er en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. Alle som er opptatt av å ta vare på og videreforedle den velferdsosiale tradisjonen i Norge, bør slutte rekkene for å forhindre en regjering Petersen/Hagen inspirert av amerikanske neoliberalere som bejaer de økonomiske elitenes opprør og en overgang fra velferds- til nattvekterstat.

Jeg har stor respekt for sosialliberalere som Thomas Hylland Eriksen, og håper at han og andre venstrefolk vil ta til vettet, forlate lille-Høyre og samle seg om en felles motstand mot økt privatisering og kommersialisering. Ola Elvestuen kan sikkert få jobb som politisk rådgiver i Høyre, eventuelt få et sete i det nye Libertas, godt betalt av samfunnsbyggeren Rimi-Hagen.