Siden jeg begynte i læra i 1997, har jeg vært innom noen hundre byggeplasser. Det vil være en overdrivelse å si at brakkene jeg har besøkt har bugnet av litteratur; det er tross alt spise- og skiftebrakker, og folk er der først og fremst for å gjøre nettopp det: Skifte og spise. Likevel er det én forfatter som har hatt det med å dukke opp, igjen og igjen, i brakke etter brakke. Enten fordi, antar jeg, at leseren ikke har klart å legge fra seg boka hans, eller fordi leseren ikke har hatt noen å prate med, i alle fall ikke på sitt eget språk. Den forfatteren er Levi Henriksen.