Torsdag 11. oktober 2018
SKEPTISK: – Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt, sier Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter. Hun er kritisk til regjeringens forslag til lavterskeltilbud i saker om seksuell trakassering.
NHO, Spekter og Virke ønsker ikke at Diskrimineringsnemnda skal bli «domstol» i saker om seksuell trakassering:
Frykter feil i metoo-saker
Undersak

Regjeringen sa nei til metoo-tiltak

Til tross for at metoo-kamppanjen har preget den offentlige debatten det siste året, er det få spor av kampanjen i statsbudsjettet.

I august ba tre sentrale Venstre-politikere sin egen regjering om en metoo-pott på statsbudsjettet. Forslaget gikk ut på at organisasjoner som jobber mot seksuell trakassering, skulle kunne søke om midler fra en slik pott.

Skolepolitisk talsperson i Venstre Guri Melby sa også til VG at det var nærliggende å se til Sverige, hvor det er satt av 50 millioner kroner over tre år til å styrke seksualundervisningen.

Men på statsbudsjettet finner vi verken styrket seksualundervisning eller egne metoo-penger. Familiepolitisk talsperson i Venstre Grunde Almeland er imidlertid fornøyd med at regjeringen gir 1,5 millioner kroner til prosjektet Balansekunst, som jobber for et likestilt kulturliv:

– Det er et godt første steg. Noe av det viktigste i arbeidet mot seksuell trakassering er ikke nødvendigvis på budsjettsiden, men å få på plass et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering. Det har jeg høye forventninger til, sier Almeland.

Rødt og SV er skuffet.

– En metoo-pott kunne ha vært en god start. Rødt foreslo i fjor å øke støtten til organisasjoner som Juridisk rågivning for kvinner med 30 millioner kroner. De har gode forutsetninger for å jobbe forebyggende mot seksuell trakassering, sier Seher Aydar, Rødts første vara til Stortinget.

Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) har ikke besvart Klassekampens forespørsel om intervju, men sa til NTB i går at man ikke kan bevilge seg fram til holdningsendringer.

Ashan Nishantha
Eli Gunhild By
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.

#metoo

Hvis sjefen din trakasserer deg på bakgrunn av hudfargen din, kan du i dag klage til Diskrimineringsnemnda og få oppreisning på inntil 80.000 kroner.

Men hvis vedkommende tafser på deg eller på annen måte seksuelt trakasserer, må du ta saken til domstolen.

Fordi svært få slike saker tas til retten, til tross for at omfanget er stort, sendte regjeringen i juli et forslag på høring om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering.

Mandag denne uka gikk høringsfristen ut. Av 34 innkomne svar stiller 29 seg positive til forslaget. Men arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke er kritiske, i likhet med Advokatforeningen og Justisdepartementet.

De er bekymret for at rettssikkerheten til dem som blir anklaget, ikke blir godt nok ivaretatt, til tross for kravet om at nemndas ledere skal ha dommererfaring.

– Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt, ved at det ikke utøves full kontradiksjon eller andre rettssikkerhetsprinsipper. Seksuell trakassering er en veldig tung anklage å få mot seg, og man må få mulighet til å forsvare seg på en ordentlig måte, sier Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter.

Fakta

Seksuell trakassering:

• Seksuell trakassering er forbudt i likestillingsloven. Forbudet kan i dag bare håndheves via domstolene.

• Det defineres i loven som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

• I juli foreslo regjeringen å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet. Nemnda har allerede myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag.

Subjektive vurderinger

Hun peker på at Barne- og like­stillingsdepartementet vurderte et slikt lavterskeltilbud seinest i fjor, men at det ble avvist. Departementet viste blant annet til at bevissituasjonen som regel er «vanskeligere i saker om seksuell trakassering», og at vurderingene ofte vil være subjektive.

– I tilfeller hvor alle fakta er på bordet og det er enighet om hendelsesforløpet, kan det være greit å bruke en nemnd for å fastslå om det juridisk innebærer trakassering. Men hvis det er usikkerhet om hva som har skjedd, bør saken gå for en domstol, sier Wikdahl, og legger til:

– I slike saker er bevissituasjonen ofte vanskelig, fordi det som regel handler om noe som har skjedd mellom to personer.

– Hva kan gjøres med at så få saker om seksuell trakassering kommer opp for domstolene?

– Vi må tro og håpe at de som blir utsatt for det, i større grad går videre med disse sakene. Vi ønsker selvfølgelig at de som trakasserer, blir dømt, men det må gjøres skikkelig, sier hun.

Nemnda vil ta ansvaret

Diskrimineringsnemnda selv er positiv til å håndtere saker om seksuell trakassering, og mener rettssikkerheten blir godt nok ivaretatt.

– Det er viktig å skille mellom strafferettslig og sivilrettslig behandling av slike saker. Det er det samme beviskravet i nemnda som i sivile saker i domstolen, sier Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda.

Han understreker at nemnda ikke kan komme med noen strafferettslig sanksjon, men ilegge oppreisning eller erstatning.

– Her er det snakk om å få et ekstra alternativ til en sivilrettslig behandling, sier han.

Likevel vil det være mulig å prøve saker som også rammes av bestemmelser i straffe­loven.

– Kritikerne mener at sakene er såpass alvorlige at de bør behandles i domstolen?

– Saker om seksuell trakassering er alvorlige, men det kan også gjelde saker om trakassering basert på etnisitet, religion eller kjønn. Vi ser at svært få saker kommer opp for domstolen, og det kan tyde på at det er behov for en enklere og rimeligere måte å avgjøre disse sakene på, sier Nishantha.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund, ønsker forslaget om et lavterskeltilbud velkommen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse er sykepleiere den yrkesgruppa som er mest utsatt for seksuell trakassering.

– Vi tror lavterskeltilbudet vil gjøre det lettere å ta opp slike saker, fordi man ikke trenger å gå hele veien til retten. Dette er vanskelige saker å snakke om og oppdage, men ved å få opp flere saker, vil kanskje arbeidsplasser få mer bevissthet rundt dette, sier By.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk